den første gården i nord-norge - Munin - Universitetet i Tromsø

ningen kan være en avfallsgrop eller et steinopptrekk.Dateringen til romertid taler likevel for at strukturen kanvære restene etter en grav. Det er dokumentert flere sikregraver som har sammenfallende dateringer på det nedrefeltet.A266Anlegget ble avdekt midt i det nedre feltet, i en slak skråning14 m.o.h. Det avtegnet seg i undergrunnen som ettydelig ovalt, nord-sørorientert fyllskifte som målte 75 x60 cm. Massen i fyllskiftet bestod av mørk brun silt, medenkelte forvitrede stein i utkanten (Figur 104).Anlegget ble formsnittet. Det ble lagt en nord-sør orientertprofillinje på langs gjennom anlegget, og den vestrehalvdelen ble gravd ut. Utgravningen viste at anleggetvar skåret ned i undergrunnen, og var inntil 25 cm dypt.Massen bestod av mørk brun silt over et lag av grus i bunnenav anlegget. Makrofossilprøven (P289) viste funn avindikatorarter for både eng-/beitemark samt næringsrikmark. Det ble tatt ut en 14 C-prøve (P290, Wk-26539) i profilsom ble datert til 434 - 620 e. Kr. (folkevandringstid).Det ble ikke gjort funn som videre kunne avklare tolkningenav anlegget, og i likhet med det foregående anleggetkan ikke denne strukturen entydig tolkes som engrav. Det er imidlertid flere smykke- og våpenfunn fradenne delen av gravfeltet som har sammenfallende dateringermed A266 (flere korsformede bronsespenner ogglassperler, s. 19).nordvestre delen av anlegget, men disse er trolig fra nytid. Det ble ikke gjort andre funn i forbindelse med utgravningen.Det ble tatt ut en 14 C-prøve i den nordvestligeseksjonen (P265, Wk-26532), som ble datert til 1430-1273 f. Kr. (eldre bronsealder) (Figur 106).Formen, størrelsen og mengden stein i fyllmassen til anlegget,samt lokaliseringen innenfor den øverste delenav gravfeltet, tyder på at dette kan være restene etter engrav. Anlegget kan muligens ha vært en mindre gravrøys,en type gravskikk som var vanlig i eldre bronsealder.A203 ligger i den øvre delen av feltet på et flatt område,hvor to andre mulige gravminner fra bronsealderen(A200 og A201) ligger plassert.Usikre gravminner i detnedre feltet.Til sammen seks anlegg i det nedre feltet er tolket somusikre rester etter graver (A181, A202, A204, A205, A206og A265) (Tabell 8). Fire av anleggene ligger samlet øverstpå en flate i det nedre feltet, ca 17 m.o.h. Anleggenefremstod som markerte nedgravninger i undergrunnen,A203Anlegget ligger øverst av samtlige graver, ca 18 m.o.h. iden nordøstre delen av det nedre feltet. A203 hadde enoval form i plan, målte 340 x 215 cm og var orientert østvest.Anlegget bestod av mye mellomstore og små stein,samt enkelte skjørbrente stein, med en fyllmasse av mørkgrå sand og silt. Massen hadde dessuten konsentrasjonerav trekull og mørk gråbrun humus mot utkanten avanleggets avgrensning. Anlegget var kraftig forstyrretog gjennomskåret av en nordøst-sørvestgående dreneringsgrøft(Figur 105).Figur 105. A203 før utgraving. Legg merke til dreneringsgrøften som skjærer tversgjennom anlegget. Foto: Ingrid Sommerseth.A203 ble dokumentert i plan med fotomosaikk. Anleggetble kakestykkegravd med en øst-vest orientert profil, ogen nord-sør orientert profil. Den sørvestre og den nordøstreseksjonen ble gravd ut først.Utgravningen viste at anlegget var svært utvasket avdreneringsgrøften som gikk på tvers gjennom nedgravningen.Den vestre delen var best bevart. Her viste denøst-vest orienterte profilen at anlegget var skåret ned iundergrunnen og var inntil 35 cm dypt. Fyllmassen vartodelt; med et lag av brun silt med og mye stein overlagtet lag av mørk grå silt iblandet litt stein. Makrofossilprøven(P266) viste funn av indikatorarter for eng-/beitemark. Det ble gjort funn av fuglebein (F221) i denFigur 106. Den nordvestlige eksjonen av A203 i profil. Det var i bunnlaget her at14C-prøven ble tatt ut. Foto: Ingrid Sommerseth.72