den første gården i nord-norge - Munin - Universitetet i Tromsø

sjonen ble derfor i storgrad gjort med fotomosaikkog digital oppmålingi tre dimensjoner.Etter utgravning ble detforetatt en detaljert topografiskoppmåling avanleggene og det omkringliggendeterrenget.(Figur 85). For branngropersom dette, med enrelativt homogen fyllmasseog få eller ingenkonstruktive elementer,ville det med fordelkunne ha vært valgt enmindre komplisert ugravingsmetode.A168Anlegg 168 fremstodsom et klart markertovalt fyllskifte, sommålte130 x 90 cm (Figur86). Fyllmassen bestodav mørk gråbrun sandighumus iblandet mye trekullbiterog fragmenterav brente bein. Det varogså en del små stein imassen, hvorav enkelte var varmepåvirket.Utgravningen viste at anlegget var tydelig skåret ned iundergrunnen som en grop, og den var inntil 38 cm dyp.Seks mekaniske lag på 5 cm ble dokumentert. Lag 4 varpreget av en tettere konsentrasjon av trekull og brentebein enn lag 1-3 og 5-6. I tillegg inneholdt fyllmassen ilag 5 og 6 flere mindre stein enn de overliggende lagene(Figur 87). Utover dette ble det ikke dokumentert signifikanteforskjeller i lagene.Anlegg 168 Anlegg 17024,88 m.o.h.1 MeterForm i planForm i profilBrent beinSteinAnlegg 17025,08 m.o.h.25,29 m.o.h.Anlegg 168KveøyprosjektetTROMSØ MUSEUM24,22 m.o.h.UNIVERSITETSMUSEETTegningsnr: 36Plan-, profil og funn for branngravene(A.168 og A.170)JEA 18.02.2008Kommentarer: Form i profil er basert påtopografisk oppmåling.24,42 m.o.h.24,54 m.o.h.Figur 86. Plan- og profiltegninger av A168 og 170. Tegninga er basert på fotomosaikk (M1), funn- og topografiske oppmålinger. Illustrasjon:Johan E. Arntzen.I alt ble det funnet om lag 170 små brente beinfragmenteri anlegget (Ts. 12142). De brente beinfragmentene varsvært små, noe som vanskeliggjorde en sikker bestemmelse.Fire av de største beinfragmentene ble valgt ut tilen osteologisk analyse. Konklusjonen er at de sannsynligvisstammer fra et menneske (Sellevold 2009:4). Allebeinfragmentene er veier under 1 gram, og de variereri størrelse (største mål) fra 10 til 19 mm (Ts. 12142.2-5).De største bitene, fra 1 til 2 cm, dukket opp i lag 2 og3. (Ts.12142.2-5), og til sammen veide det totale antallbrente bein fra branngraven, 14,4 g. Det ble også funnet2 fragmenter av knust bergkrystall/kvarts (Ts.12142.9)i lag 4, samt brent skjell (Ts. 12142.6), ubrent bark (Ts.12142.7), og et lite fragment med brent leire (Ts. 12142.8).Alle de sistnevnte funnene kommer fra lag 2 og 3.Figur 87. Steinkonsentrasjon i lag 5 i A168. Den orange ramma er 1 x 1 m stor. Foto: FrankH. Røberg.To 14 C-prøver fra anlegget ble datert. P115 (Wk-24651)ble tatt ut fra det nederste laget (6) og ble datert til (243-392 e. Kr.) yngre romertid. P161 (Wk-24579) ble tatt utfra et øvre lag (4) i anlegget og ble datert til (606-678 e.Kr.) merovingertid. Makrofossilprøven (P119) fra anleggetviste spor etter spiselige vekster og bær som krekling(Empetrum). I tillegg ble det funnet indikatorarter forbåde eng/beitemark/jorde og spesielt næringsrik mark(s. 133).62