11.07.2015 Views

den første gården i nord-norge - Munin - Universitetet i Tromsø

den første gården i nord-norge - Munin - Universitetet i Tromsø

den første gården i nord-norge - Munin - Universitetet i Tromsø

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Figur 10. HMS-orientering i felt. Foto: Ingrid Sommerseth.instrukser, pålegg og henstillinger som er gitt av Arbeidstilsyneteller arbeidsgiveren.Tromsø Museum som arbeidsgiver har ansvar for verneutstyrog sikkerhetsopplæring. De ansatte på prosjekteter tilhørende <strong>Universitetet</strong>s bedriftshelsetjeneste (SBH)som i praksis kan foreta kontroll av sikkerheten i felt. I forkantav feltsesongen 2009 ble det avholdt sikkerhetskursfor feltassistenter og prosjektledelse i ti<strong>den</strong> 12.-14-mai.I 2008 ble et tilsvarende kurs avholdt i ti<strong>den</strong> 27.-28.mai.Kursene har bidratt til å øke fokuset på sikkerhet, miljøog kunnskap om førstehjelp som nyttig ved arkeologiskeutgravninger. I felt skulle prosjektleder i tillegg avholdeet avgrenset dagskurs i sikkerhet, rutiner og førstehjelpfor feltassistentene som ikke hadde mulighet å delta påTromsø Museum førstehjelpskurs (Figur 10).I forkant av prosjektet ble det levert inn oversikt overansatte med liste over pårørende i et såkalt prosjektmeldekorttil Tromsø Museum. På <strong>den</strong>ne måten harTromsø Museum oversikt over hvem som er ansatt medopplysninger om nærmeste pårørende, hvor de er ansattog hvor lenge de er ansatt. Alle som arbeider påarkeo logiske utgravninger for Tromsø Museum skal hagodkjente kontrakter, slik at de dekkes av <strong>Universitetet</strong>sskade- og sykeforsikring.Kartlegging av en sikker jobbanalyse, herunder risikoanalysefor faremomentene som kan oppstå, er viktigeoppgaver som skal vurderes i forkant og underveis felt.Risikovurderingen omfattet feltledere, feltassistenterog andre medarbeidere på prosjektet. Det ble tatt fortløpendevurderinger og justeringer av jobbanalysen ifelt ut fra de utfordringene man møtte på underveis.Blant annet unnlot vi å flateavdekke enkelte områder,på grunn av en strømførende luftkabel. Avstand fra gravemaskintil luftkabler harklare rutiner i henhold tilentrepenørens eget HMSsystemog lovverk. I ett tilfelle ble det også gravd enflere meter dyp sjakt for åsjekke en jordprofil i området.Denne sjakten blemerket, avgrenset og fyltraskt igjen etter at dokumentasjonenble utført.I tillegg inneholdt sikkerjobbanalyse en vurderingom det var tilstrekkeligmed feltpersonale til å klarede arbeidsoppgaver ogmål man hadde satt seg,uten å skape et stressfulltog belastende arbeidsmiljø.Planen omfattet enbeskrivelse av aktivitetenei rekkefølge slik at risikofyltesituasjoner som foreksempel flateavdekking, sålding og bruk av vinkelsliperkunne unngås. Aktiviteter forbundet med særskilt risikoble vektlagt, og i Kveøyprosjektet ble flateavdekkingmed gravemaskin sett på som et særlig faremoment.Prosjektleder hadde også ansvaret for å utarbeide enhandlingsplan ved alvorlige ulykker. Denne planen blegjennomgått med alle deltakere på prosjektet og <strong>den</strong>ble gjort lett tilgjenglig i spise- og kontorbrakkene samti feltkassene (Figur 11). Førstehjelpsutstyr ble plassert ialle brakkene på feltet, og en større førstehjelpsstasjonble merket og holdt fri for all annen aktivitet. I beggefeltsesongene var to store førstehjelpssett tilgjengeligog det ble klargjort lett tilgjengelig førstehjelpsutstyri feltkassene som var ute på feltet hver dag. Totalt settvar det svært få skader eller langvarige sykdommer påKveøyprosjektet, og HMS-rutinene anses som vellykketfor en trygg og sikker arbeidsplass.Lokale forhold og prosedyrer ved flateavdekking.Planområdet besto for det meste av gressdekket slåttemarkfør flateavdekkingen tok til. Før feltsesongen bledet sendt inn gravemeldinger, hvor plassering av kabler,ledninger, vann- og kloakkrør var avmerket. I beggefeltsesongene ble <strong>den</strong>ne forespørselen rettet til StatensVegvesen ved Toralf Bergseth, der forespørsel om godkjentgravemelding videre ble sendt til underleverandørved Harstad maskin.Planområdet hadde et matjordslag som var mellom 25og 50 cm tykt, og det viste seg å være en porøs og lettmasse som var enkel å fjerne. Undergrunnen i det øvrefeltet besto av kompakt morenejord og undergrunneni det nedre felt besto av et lyst grått siltlag. Grunnforhol<strong>den</strong>eutgjorde derfor ingen fare for utglidninger ellerras. Planområdet som helhet var avskjermet fra lokal8

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!