den første gården i nord-norge - Munin - Universitetet i Tromsø

Sammenlignet med andre anlegg datert til førromerskanlegg, viser makrofossilsammensetninga i stolpehullenefra Hus 3 stor likhet. Makrofossilene bør derforforstås som et resultat av en generell aktivitet i perioden,og bør ikke knyttes opp mot en bestemt bygningskonstruksjon(s. 133).FunnDet kan relateres fem funn til Hus 3. Med unntak av etkleberskår (Ts.12141.2) og et beinfragment (Ts.12143.4)er de andre funnene gjort i makrofossilprøver. Kleberskåretble funnet i overgangen mellom matjordslagetog morenejorda, og funnstedet var i den sørøstlige avgrensningaav den sørvestlige langveggen, innenfor avgrensningatil den avskrevne veggrøfta (A249). Skåretvar tilnærmet kvadratisk og 8,5 x 9,1 cm stort. Det var1,5 cm tykt. Kleberet var grått, mens det var et sotlagpå yttersiden og et matskorpelag på innsiden. Skåretstammer sannsynligvis fra midten av veggen i et størrekleberkar. Funnet er uten tvil yngre enn Hus 3, og da detsannsynligvis må relateres til matjordslaget tas det ikkeinn i tolkninga av huset (se s. 6).Et brent beinfragment ble funnet under opprensing avA151, ett av tre dårlig bevarte stolpehull rett sørvest forgrindrekka i den nordvestlige langveggen (Ts.12143.4).Fragmentet er så lite at det ikke har vært gjort forsøk på åbestemme det nærmere.To andre mindre brente beinfragmenter (Ts.12143.3og 12143.5) ble påvist i makrofossilprøver fra A30 og145. Heller ikke disse fragmentene har vært mulig å bestemmenærmere.I makrofossilprøvene fra A17 og 119, to av stolpene i dennordvestlige kortveggen, ble det funnet to fragmenterav asbestmagret keramikk (Figur 80). Det ene skåret(Ts.12143.1, funnet i A17) er buet og tydelig brukket.Det er ca 3 mm tykt, 3 cm langt og 2 cm bredt. Skåret ermørkt brunt og sotet på innsiden, og har en grov lys brunytterside med flere synlige asbestfibre. Det andre skåret(Ts.12143.2, funnet i A119) er også buet og tydelig brukket,og fremstår ellers som av samme type som skåretfra A17. Lengden er på 1,7 cm, mens bredden er 1,5 cmog tykkelsen er på 3 mm. Begge disse skårene er sannsynligvisveggskår fra keramikkar.Figur 80. Fragment av asbestmagra risvikkeramikk funnet i A119 i Hus 3. Det øverstebildet viser utsiden, mens det nederste bildet viser innsiden med matskorpa synlig. Foto:Adnan Icagic.Jørgensen og Olsen (1988:15) definerer risvikkeramikksom bestående av meget kompakt asbestmagret gods,med korte og tykke fiber. Et karakteristisk trekk for typener også et glatt belte opp mot randen på karene, mensden nedre delen av keramikken har vært grov og harhatt ei ru overflate. Keramikken fra Hus 3 passer bra meddenne definisjonen, med unntak av at skårene er tynnereenn de fleste andre beskrevne funn fra Nord-Norge. Denkronologiske avgrensninga for risvikkeramikk i Nord-Norge er av Andreassen (2002:71) satt til perioden 800– 400 f. Kr, mens maksimumsavgrensninga basert på 14 C-dateringer er mellom 1100 – 270 f. Kr. Det er også funnetrisvikkeramikk i relasjon med det eneste andre sikrepåviste langhuset fra førromersk jernalder i Nord-Norge(Hole 2008). Det er ikke urimelig å anta at keramikkenhører til Hus 3.Samlet vurdering av konstruksjonselementerKonstruksjonssporene som utgjør tolkninga av Hus 3inkluderer flere usikre momenter, og vi kan ikke medsikker het si hvordan huset har vært konstruert. Likevelstår Hus 3 i en særstilling i nordnorsk kontekst, og deter uten tvil det mest komplette førromerske huset somhittil er dokumentert.Den største usikkerheten knytter seg til husets bredde,den nordøstlige langveggen, og til den indre takbærendekonstruksjonen. I tråd med argumentasjonenovenfor, er det sannsynlig at store deler av husets nordøstligeside har blitt ødelagt av traktorpløying. Forut-56