den første gården i nord-norge - Munin - Universitetet i Tromsø

Figur 162. En mulig ”dverg” (A282). Foto: Lars J. Julsrud.Hundstad. Den var i tillegg spesielt dyp og koksteinen igropa var sterkt varmepåvirket. Dette, samt redeponeringenav koksteinen, tyder på gjenbruk av denne kokegropa(se Figur 133, s. 93).I forbindelse med utgravningen av et kokegropfelt i år2000 ved Andelva i Eidsvoll kommune, ble det funneten kokegrop som var svært lik A304. Denne kokegropaved Andelva var av lik størrelse som A304, og inneholdtogså mye stor og veldig varmepåvirket stein. Gustafson(2005b:125-129) har stilt spørsmål ved hvordan detkunne bli så stor varme i gropa at de store koksteinenesprakk. Hun foreslår at denne gropa muligens kan ha hatten annen funksjon som et dampbad. Gjentatt påføringav vann på varme steinene, for å skape damp, vil kunneføre til at steinene sprakk. En slik tolkning vil medføre atgropa må ha hatt en overbygning bestående av for eksempelet telt. Gustafson presiserer imidlertid at en sliktolkning er vanskelig å stadfeste, og at den forutsetter atkokegropa er lokalisert i nær tilknytning til badeplasser.Anlegg 304 ligger i det øvre feltet, og avstanden til haveter ca 300 meter og trolig for langt til at denne tolkningenvirker sannsynlig. Imidlertid renner det en liten elveller bekk (Kalvskinnsbekken) ca 100 meter nord for kokegropfeltet.Det er også mulig at det tidligere har værtsmå bekkefar nærmere feltet, noe som i moderne tid erendret i forbindelse med intensivt jordbruk.Kokegropene i nordøstre del av det øvre feltet er datertsamtidig med hus 2 og 3, og kan derfor representere denførromerske gårdens brukstid. Selv om det totale antalletkokegroper her er ukjent, så antas det med referansetil den generelle tolkningen av kokegroper i bosetningskontekster,at gropene ikke er spor etter den dagligematlagningen på gården. Store kokegroper, av typenrepresentert ved anlegg 303, 304 og 305, i bosetningskonteksterer i andre sammenhenger blitt knyttet til storefester, hvor flere mennesker fra gårdens nærområdehar samlet seg (Gustafson 2005b:123). Kokegropene påHundstad, og da særlig de av stor størrelse, vitner omat det kan ha vært avholdt større sammenkomster, hvorflere mennesker enn de som holdt til på gården har deltatt.Hundstad kan derfor ha hatt en sentral posisjon somsamlingssted i førromersk jernalder i Kvæfjord.Figur 163. Oversiktsbilde som viser hus 1, med kokegropen A100 i forgrunnen. Foto:Anne Tømmervåg.I den sørvestre delen av det øvre feltet ble det funnet tilsammen tre kokegroper, en bunn av en kokegrop/ildsted,et ildsted samt et ovnsanelgg. Dateringene av disse seksanleggene spenner fra førromersk jernalder til vikingtid.Anlegg 74 og 115 ligger nært hverandre helt vest på detøvre feltet, og de er begge datert til førromersk jernalder.De er tolket som et ildsted og et ovnsanlegg, og må settesi sammenheng med gårdsbosetningen i førromerskjernalder. Moderne jordbruksaktivitet antas imidlertid åha forstyrret anleggenes relasjon til eventuelle hus i området.Likevel bør anleggene relateres til den førromerskegårdsbosetningen i det øvre feltet.De to kokegropene som ble funnet innenfor området tilhus 1 (A6 og A100) ble begge datert til folkevandringstid.Kokegropene er ikke samtidig med huset, da stolpenedateres til yngre bronsealder (se s. 42). Plasseringen av A6nært den sørøstre takbærende stolperekka til hus 1, tyderogså på at dette anlegget ikke har direkte tilknytningtil huset. Kokegropa funnet innenfor området til hus 2(A94) ble datert til vikingtid, og kan heller ikke relaterestil huset som dateres til førromersk jernalder. Ildstedet,A113/114, lå nordvest for og like i nærheten av hus 2, ogdateres til vikingtid (Figur 163).Anlegg 6, 94, 100 og 113/114 avspeiler en aktivitet i detøvre feltet som peker mot slutten av eldre jernalder ogyngre jernalder, men kan ikke knyttes til bosetningen iform av sikre husstrukturer. Det er vanskelig å si om disseanleggene er knyttet til en samtidig bosetning på Hundstadlokalisert i et område som ikke ble undersøkt, ellerom de er knyttet til en annen type aktivitet i området.Fra gravfeltet nede på Hundstadneset og fra et gravfeltøverst på Hundstad og Vebostad har det blitt sendt innen rekke løsfunn til Tromsø Museum, datert til folkevandringstid,merovingertid og vikingtid (se s. 18). Det er derfortrolig at det har vært en yngre jernaldersbosetningpå Hundstad, som kokegropene og ildstedene fra denneperioden også indikerer. I sammenheng med kokegropfelteti nordøstre del av det øvre feltet, ble det påvist fleremulige stolpehull, datert til merovingertid og vikingtid.Det var imidlertid ikke mulig å relatere disse til noen sikkerhuskontekst, men det er mulig at en eventuell bo-107