aBøKveøyTrænabBarnegraverBøylespennerFigur 130. Funnsteder i Nord-Norge for barnegraver og bøylespenner med lik datering somfunnet på Kveøy. Illustrasjon: Johan E. Arntzen.at nedgravningen til kammeret ble gravd ut, eller så kansjiktet være en rest av en tidligere struktur, som har blittforstyrret da grava ble anlagt.Bøylespenna av Almgrens type VI, fig 178, som ble funneti laget der P341 ble tatt ut, dateres til 300-tallet e. Kr.To av 14 C-prøvene samt funnet av bøylespenna har sammenfallendedateringer, og tyder derfor på at grava erfra slutten av yngre romertid. Sett under ett er det derforoverveiende sannsynlig at grava kan dateres til 300-tallete. Kr.cTolkningEldre jernalder er <strong>den</strong> perio<strong>den</strong> i Norges forhistorie meddet største antallet påviste barnegraver. Flestepartenav disse er funnet i hauger eller røyser, og er datert tilromertid og folkevandringstid (Vik 2001:12, 62). Blantbarnegravene fra eldre jernalder er det imidlertid en klarovervekt av branngraver, og det er kun påvist et lite antallubrente begravelser av barn fra <strong>den</strong>ne perio<strong>den</strong>. Denubrente barnegraven i eldre jernalder er en type man iall hovedsak kjenner fra Vestlandet. Det er her påvistrundt 10 slike graver, der barn er funnet enten alene ellersammen med en eller flere voksne, ofte i en helle/steinkistemed en røys eller haug over (Vik 2007).I Tromsø museums distrikt er det undersøkt tre barnegraverfra eldre jernalder, alle ubrente og funnet i Nordlandfylke (Sjøvold 1962). To av disse er funnet innenfor etstørre gravfelt på Føre i Bø i Vesterålen, mens <strong>den</strong> tredjeer funnet i en heller på Sanda i Træna sammen med andregraver fra jernalder og middelalder (Figur 130, s. 90).Barnegrava på Hundstadneset er så langt <strong>den</strong> <strong>nord</strong>ligstebarnegrava, og sammen med de tre andre barnegraveneFigur 129. Bøylespenner av bronse fra Føre, Bø kommune, i Vesterålen (a: Ts. 1510, b:Ts. 1516, c: Ts. 1529). Foto: Adnan Icagic.fra Nord-Norge dateres disse til perio<strong>den</strong> romertid i Norge(ca. Kr.f. - 400 e.Kr).I Kirkhelleren på Sanna i Træna er det funnet et lite barngravlagt sammen med tre voksne fra eldre jernalder. Barnetlå mellom to voksne individer. Skjelettrestene etterbarnet var tydelig forstyrret, sannsynligvis som følge avat barnet ble begravd noe før de voksne personene. Detble funnet en romersk beinkam mellom føttene til <strong>den</strong>ene av de voksne personene som lå ved si<strong>den</strong> av barnet.Helleren er også blitt brukt som gravplass under mid-90
Figur 131. Foto fra utgravningen av grav VI på Føre. Fire dekkheller er framrensetover gravkammeret. Foto: Tromsø Museum - Universitetsmuseet.delalderen, og det ble funnet i alt 34 personer gravlagther, ni av begravelsene er datert til eldre jernalder (Vik2007:75).På Føre i Bø kommune i Vesterålen er det innenfor etstørre gravfelt funnet to ubrente barnegraver (grav VI ogX), datert til slutten av yngre romertid. Den ytre oppbygningenav grav VI bestod av en røys med fra håndstoretil 50 cm store stein som var omsluttet av en rektangulærsteinsetning på 4,8 x 3,6 m, med konvekse langsider(Slettebo 1955; Sjøvold 1962:78). Det indre gravkammeretvar en <strong>nord</strong>-sørorientert nedgravd steinkiste dekketav fire store steinblokker. Steinkisten var firkantet ogmålte 2 x 0,75 m (Figur 131). I <strong>den</strong>ne graven ble det funnetet svært godt bevart skjelett av en 4-5 år gammelgutt. Kroppen til gutten lå på si<strong>den</strong> med hodet mot sørog ansiktet vendt mot øst (Figur 132).Grav X på Føre var forstyrret, spesielt <strong>den</strong> ytre markeringenav graven er derfor noe usikker, men <strong>den</strong> har sannsynligvisvært svært lik grav VI. I grav X ble det også funneten <strong>nord</strong>-sørorientert steinkiste, som var 1,47 m langog 0,56 m bred. Steinkista til grav X er likt orientert ogav samme størrelse som kammeret til A257 på Hundstad,som var 1,50 m langt og 0,50 m bredt. Steinkista til grav Xpå Førefeltet var bygd opp av små kantstilte steiner me<strong>den</strong> stor dekkhelle over. I <strong>den</strong>ne graven var det gravlagt eijente hvor alderen er anslått til 2 år, og funn av skjelettrestertyder på at hun også lå med hodet mot sør (Slettebo1955; Sjøvold 1962:80).I begge barnegravene fra Førefeltet ble det gjort fleregjenstands- og smykkefunn, blant annet kammer av beinog kniver av jern. I jentegrava (grav X) ble det også funnetto hårnåler av bronse, to figurer av hvalbein og enjernkule gjennomboret av en pinne som blir tolket somen snurrebass (Ts. 5346). Det ble også funnet bjørneklørFigur 132. Foto fra utgravningen av grav VI på Føre. Gravkammeret er åpnet ogframrenset. Foto: Tromsø Museum - Universitetsmuseet.i grava, noe som antyder at hun har ligget på et bjørneskinn(Simonsen 1959:5). Det interessante er at det ogsåble funnet to små bøylespenner av bronse, svært like ogav samme datering som bøylespenna fra barnegrava påHundstad.Funnmaterialet fra barnegrava på Hundstad er sparsomt,men likevel nok til å kunne fastslå at det dreier seg om enbegravelse av ei jente med en alder på ca. 10 år. Kammeretsstørrelse antyder også at det trolig har vært et barngravlagt her. Melkejekselen viser ingen tegn på slitasjepå overflaten, og har sannsynligvis tilhørt en jente på ca10 år. Ut fra plasseringa av bøylespenna og tanna i grava,i vestre utkant av kammerets sørlige del, har jenta sannsynligvisligget med hodet mot sør, i det <strong>nord</strong>-sørorientertegravkammeret.Små bøyleformete bronsespenner karakteriseres som enenkel bøylespennevariant, og skal ha hatt en ren praktiskfunksjon som et viktig supplement til kvinnedrakta (Sjøvold1962:155). Det metallpåvirkete tekstilet på baksi<strong>den</strong>av hodet til spenna funnet i grava på Hundstad, tyder påat <strong>den</strong> har vært festet til drakten jenta var iført da hun blegravlagt (Figur 45 på side 23). Barnegrava fra Hundstadviser altså klare likhetstrekk med barnegravene funnetpå Føre i Bø.I Nord-Norge er det Bø som har flest funn av små bøylespenner.De fleste av disse er funnet i gravkontekster påSvinøya og Svinøykalven (Sjøvold 1962:170). Spenna fraKveøy er altså av samme type som flere av spennene fraBø (Almgrens type VI fig. 178). Bø ligger kun 70 km sørvestfor Kveøy i luftlinje, og likhet til både funn (smykker)og kontekst (ubrent grav med kammer) mellom Hundstadog Bø, viser at områ<strong>den</strong>e har hatt lik gravskikk og etlikt materialet utrykk i romerti<strong>den</strong> (Figur 130, s. 90).91