den første gården i nord-norge - Munin - Universitetet i Tromsø

39 m.o.h.Fylkesvei39 m.o.h.?Hus 2Hus 1AnleggStolpehullIldstedGravbunnKokegropFossile jordbrukssporDiverseFeltavgrensningMidtreNedreØvre38 m.o.h.37 m.o.h.GårdsveiOvn36 m.o.h.PlanområdeHus 335 m.o.h.34 m.o.h.33 m.o.h.32 m.o.h.34 m.o.h.2031 m.o.h.MeterFigur 55. Oversikt over det øvre feltet med markering av tolkninga for de tre husene. Illustrasjon: Johan E. Arntzen.tein. I profil ble det dokumentert flere små stein konsentrertmot den nordlige enden av stolpehullet, dettekan også være rester etter skoningsstein. Nedgravningenhadde rette sider og en flat bunn mens dybden varpå 30,8 cm. Makrofossilanalysen (P20) ga bare funn avmelde (Chenopodium), mens det ble tatt ut trekull fraprøven for 14 C-datering. Resultatet ga 752 – 408 f. Kr.(Wk-25564), og det daterte trekullet bestod av flere mindrefragmenter av forkullet bjørk (Betula). Da dette resultatetavviker fra periodene som er best dokumentertpå Hunstadneset, og dateringen er gjort på trekull fraen makrofossil analyse, er det grunn til å være kritisk tilalders bestemmingen. Det er sannsynlig at dateringenhar inkludert sammenblandet trekull fra folkevandringstidog yngre bronsealder. To ildsteder/kokegroper frafolkevandringstid er dokumentert innenfor arealet tilHus 1 (Figur 56). Dette understreker viktigheten av å haen god kontekst for 14 C-prøver.Stolpehullet tolkes som spor etter en takbærende stolpe,som sammen med A3 har utgjort ei grind i Hus 1.A3 hadde en rund form i plan, og var 38,9 cm bredt. Enutflytende konsentrasjon av rødbrun sand innenfor fyllskiftettolkes som en moderne forstyrrelse. Nedgravningenhadde avrundete sider og en rund bunn mens dybdenvar på 25,3 cm. Det ble tatt ut to makrofossilprøverfra anlegget, en i det rødbrune sandlaget, i ettertidtolket som en forstyrrelse (P22), og en prøve fra restenav fyllmassen (P21). Prøven fra forstyrrelsen inneholdtbare linbendel (Alchemilla), men dette kan dreie seg ommoderne materiale. Den andre prøven inneholdt melde44