den første gården i nord-norge - Munin - Universitetet i Tromsø

Figur 131. Foto fra utgravningen av grav VI på Føre. Fire dekkheller er framrensetover gravkammeret. Foto: Tromsø Museum - Universitetsmuseet.delalderen, og det ble funnet i alt 34 personer gravlagther, ni av begravelsene er datert til eldre jernalder (Vik2007:75).På Føre i Bø kommune i Vesterålen er det innenfor etstørre gravfelt funnet to ubrente barnegraver (grav VI ogX), datert til slutten av yngre romertid. Den ytre oppbygningenav grav VI bestod av en røys med fra håndstoretil 50 cm store stein som var omsluttet av en rektangulærsteinsetning på 4,8 x 3,6 m, med konvekse langsider(Slettebo 1955; Sjøvold 1962:78). Det indre gravkammeretvar en nord-sørorientert nedgravd steinkiste dekketav fire store steinblokker. Steinkisten var firkantet ogmålte 2 x 0,75 m (Figur 131). I denne graven ble det funnetet svært godt bevart skjelett av en 4-5 år gammelgutt. Kroppen til gutten lå på siden med hodet mot sørog ansiktet vendt mot øst (Figur 132).Grav X på Føre var forstyrret, spesielt den ytre markeringenav graven er derfor noe usikker, men den har sannsynligvisvært svært lik grav VI. I grav X ble det også funneten nord-sørorientert steinkiste, som var 1,47 m langog 0,56 m bred. Steinkista til grav X er likt orientert ogav samme størrelse som kammeret til A257 på Hundstad,som var 1,50 m langt og 0,50 m bredt. Steinkista til grav Xpå Førefeltet var bygd opp av små kantstilte steiner meden stor dekkhelle over. I denne graven var det gravlagt eijente hvor alderen er anslått til 2 år, og funn av skjelettrestertyder på at hun også lå med hodet mot sør (Slettebo1955; Sjøvold 1962:80).I begge barnegravene fra Førefeltet ble det gjort fleregjenstands- og smykkefunn, blant annet kammer av beinog kniver av jern. I jentegrava (grav X) ble det også funnetto hårnåler av bronse, to figurer av hvalbein og enjernkule gjennomboret av en pinne som blir tolket somen snurrebass (Ts. 5346). Det ble også funnet bjørneklørFigur 132. Foto fra utgravningen av grav VI på Føre. Gravkammeret er åpnet ogframrenset. Foto: Tromsø Museum - Universitetsmuseet.i grava, noe som antyder at hun har ligget på et bjørneskinn(Simonsen 1959:5). Det interessante er at det ogsåble funnet to små bøylespenner av bronse, svært like ogav samme datering som bøylespenna fra barnegrava påHundstad.Funnmaterialet fra barnegrava på Hundstad er sparsomt,men likevel nok til å kunne fastslå at det dreier seg om enbegravelse av ei jente med en alder på ca. 10 år. Kammeretsstørrelse antyder også at det trolig har vært et barngravlagt her. Melkejekselen viser ingen tegn på slitasjepå overflaten, og har sannsynligvis tilhørt en jente på ca10 år. Ut fra plasseringa av bøylespenna og tanna i grava,i vestre utkant av kammerets sørlige del, har jenta sannsynligvisligget med hodet mot sør, i det nord-sørorientertegravkammeret.Små bøyleformete bronsespenner karakteriseres som enenkel bøylespennevariant, og skal ha hatt en ren praktiskfunksjon som et viktig supplement til kvinnedrakta (Sjøvold1962:155). Det metallpåvirkete tekstilet på baksidenav hodet til spenna funnet i grava på Hundstad, tyder påat den har vært festet til drakten jenta var iført da hun blegravlagt (Figur 45 på side 23). Barnegrava fra Hundstadviser altså klare likhetstrekk med barnegravene funnetpå Føre i Bø.I Nord-Norge er det Bø som har flest funn av små bøylespenner.De fleste av disse er funnet i gravkontekster påSvinøya og Svinøykalven (Sjøvold 1962:170). Spenna fraKveøy er altså av samme type som flere av spennene fraBø (Almgrens type VI fig. 178). Bø ligger kun 70 km sørvestfor Kveøy i luftlinje, og likhet til både funn (smykker)og kontekst (ubrent grav med kammer) mellom Hundstadog Bø, viser at områdene har hatt lik gravskikk og etlikt materialet utrykk i romertiden (Figur 130, s. 90).91