den første gården i nord-norge - Munin - Universitetet i Tromsø

Figur 112. Det nedre feltet sett fra fjæra. Foto: Ingrid Sommmerseth.røysgravskikk og en branngravskikk i denne regionen, likden vi kjenner til fra sørvestlandet i overgangen eldre ogyngre bronsealder.Førromersk jernalderBranngravskikken fortsatte i førromersk jernalder påKveøy, selv om kontinuiteten dateringene viser brytes itiden mellom 900 f.Kr til 300 f.Kr, en periode på 600 år.Gravskikken med kremasjonsgraver fra yngre bronsealderpå Kveøy ser ut til å ha samme karakter i førromerskjernalder, selv om det er et langt opphold fra den ene tilden andre perioden. Bruddet i kontinuitet på rundt 600år, trenger ikke å bety at jordbrukssamfunnet på Hundstadble borte.På Kveøy har vi fem gravminner tolket som brann graver,i tillegg til en ubrent grav som dateres til førromerskjernalder. Disse er de første dokumenterte gravminnenei Nord-Norge fra denne perioden. Det er funnet brentbein i to av gravene (A209, A213), hvor bein fra den enegrava (A213) er bekreftet som fra et voksent menneskeav ubestemt kjønn. Samtlige fem graver ligger spredt pådet nedre feltet, og strekker seg fra den nederste gravasom ligger på 9 m.o.h., til den øverste som ligger 17m.o.h. Alle gravene ligger også i nærheten av de eldre ogde yngre daterte gravene, slik at gravene fra førromerskjernalder ikke følger et mønster for om de ligger samlet iet bestemt område eller ikke. Samtlige graver fra denneperioden er godt spredt i hele feltet.Alle gravene fra førromersk jernalder er like i utrykk ogutforming, og det er ikke funnet gravgaver i noen avdisse. Dette er også det generelle inntrykket man har avgravskikken fra førromersk jernalder i Norge. Fra et størregravfelt på Gunnarstorp i Østfold med mange graver fraførromersk jernalder er det påvist et større mangfold igravskikken, og man harderfor sett nærmere påom ensartethet representererenkelhet og lite kompleksitet(Wangen 2009).Funnforholdene her varsåpass gode at man kunnespore variasjon i utformingenog konstruksjonen avde enkelte gravene, og detble også undersøkt hvordande brente beina varbehandlet og deponert.Analysen av beinmaterialetviste at menn, kvinnerog barn var gravlagti samme type graver. Påflere av knoklene ble detimidlertid påvist parteringsmerkerog trolig harpartering vært en sentraldel av dødeomsorgen. Etterbrenningen har beinavidere blitt knust, sidenbeinmengden alltid er mindre enn den totale mengdenbein som må ha blitt igjen etter kremasjonen. Det har ifølge Wangen (2009:69) ikke alltid vært praksis å gravleggealle beinrestene etter de avdøde.En slik analyse av gravene fra Hundstad lar seg ikke gjøre,siden det var svært få funn av brent bein i disse. Det erkun A168 (datert til romertid) som fremviser en branngravskikkhvor man har deponert et utvalg av knustebrente bein i gropa. Likevel bekrefter de seks andre gravenedatert til førromersk jernalder på Kveøy, at man harå gjøre med en lik gravpraksis som ellers fremkommer fradenne perioden, og som også er den dominerende overmesteparten av Europa.Eldre jernalder (romertid og folkevandringstid)Branngravskikken fortsetter i eldre jernalder, men deførste ubrente begravelser fra eldre jernalder finner vifra det første århundret i Norge. Disse er funnet både påØstlandet og på Vestlandet, og antallet øker ved overgangentil yngre romertid ca 200 e.Kr. (Solberg 2000:77).På Kveøy kan seks av gravminnene som er dokumentertrelateres til romertiden (0 – 400 e.Kr). Den dominerendegravskikken på Hundstad er fortsatt brann begravelser,hvor blant annet brente bein er deponert sammenmed trekull og aske i groper i jorda (A168, A170, A258og A259), men det dukker opp en ny type gravskikk iform av ubrente begravelser (A197 og A257). Det eldstegravminnet fra eldre romertid er A197, og er tolket sombunnen av en grav. Anlegget kan muligens også ha værtet brannflak, men det er ellers ingen morfologiske trekksom gir noen god tolkning av anlegget. A197 er datert tildet første århundret etter Kr.f, og er datert like tidlig somen av de første ubrente begravelser som er dokumenterti Nord-Norge. Denne ble dokumentert av Winther i 1875,77