Evaluering av organiseringen av NordNorsk Reiseliv - Menon ...

5.1.2. Finansiering av NordNorsk ReiselivNordNorsk Reiseliv er et aksjeselskap, der litt over 50 pst. eies av Nordland, Troms og Finnmark (A-aksjer). Deøvrige eierandelene er fordelt på en rekke kommuner i fylkene, destinasjonsselskap og noen storereiselivsbedrifter (B-aksjer). Fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark finansierer driften av NordNorskReiseliv, gjennom årlige bevilgninger.NordNorsk Reiseliv mottar midler som er øremerket markedsføring/profilering fra en rekke aktører, herunderde tre fylkeskommunene, enkelte kommuner i Finnmark, samt en engangsbevilgning fra Kommunal- ogregionaldepartementet. Bevilgningen fra Kommunal- og regionaldepartementet utgjør 50 mill. kr, men erfordelt på fire år, slik at Nordnorsk Reiseliv i de fire første årene av etableringsfasen har 12,5 mill. kr. ekstra tilmarkedsføring. I tillegg til dette, finansieres konkrete enkeltstående prosjekter, bl.a. fra Innovasjon Norge ogfylkeskommunene. Disse vil variere i omfang fra år til år, og støtten vil således også variere fra år til år.Reiselivet i Nord-Norge støttes også spesifikt med 15 mill. kroner, gjennom Innovasjon Norge, tilmarkedsføringstiltak (i 2011). Det er Innovasjon Norge som er mottaker av disse midlene som Nærings- oghandelsdepartementet bevilger, men markedsføringsaktivitetene planlegges og utføres av NordNorsk Reiselivog Innovasjon Norge i samarbeid.Næringslivet bidrar til medfinansiering av markedsføringsaktivitetene, gjennom betaling av egenandel.Bedriftene kan velge ulike markedsføringspakker de ønsker å være med på. Bedriftene bidrar også gjennomgratisytelser og egeninnsats i forbindelse med presse- og visningsturer.5.1.3. Respondentenes vurdering av effektiviteten til NordNorsk ReiselivGjennom intervjuene med bedrifter, framkommer det ingen tydelige tilbakemeldinger på at organiseringen avNordNorsk Reiseliv oppleves som ineffektiv. Bedriftene vi har snakket med føler seg i hovedsak for «langtunna» til å uttale seg om organiseringen av selskapet, fordi de ikke forholder seg til dem i hverdagen og såledesikke har noe særlig kjennskap til organiseringen.Respondenter fra destinasjonsselskapsnivået har i utgangspunktet heller ikke noe å utsette på organiseringenav NordNorsk Reiseliv, og oppfatter i hovedsak at dialogen er god. Enkelte har påpekt at det er litehensiktsmessig at «man ikke vet hvem man skal kontakte», fordi NordNorsk Reiseliv ikke har etablert fastekontaktpersoner (key accounts), men samtidig har det kommet tilbakemeldinger på at det er positivt at hvertav avdelingskontorene og personene som jobber der har sitt ansvarsområde og således kan opparbeide segspisskompetanse. De ansatte i NordNorsk Reiseliv har heller ikke påpekt noen særskilte uheldige sider vedorganiseringen, med to unntak. Det ene er at det kan være upraktisk med tre kontorer framfor ett. For øvrig erdette en føring som ble lagt ved etableringen av selskapet, og derfor ikke noe de ansatte tenker så mye på. Dehar fokus på å finne samarbeidsformer som fungerer i den etablerte strukturen, og de tverrgåendesamarbeidsgruppene er en måte å sørge for dialogen mellom kontorene.I tillegg ble det påpekt at de ulike kontorene er organisert ulikt i forhold til hvordan de jobber med markedene.I Tromsø er det bestemte personer som jobber med sine tildelte markeder, mens i Bodø og Alta jobberalle/flere ved kontoret med alle markedene som kontoret har ansvar for. Dette betyr at i Tromsø så eraktiviteter tilknyttet markedene svært personavhengig, noe som kan være utfordrende både for samarbeidetinternt og eksternt. I tillegg har det ført til noe intern konkurranse i NordNorsk Reiseliv tilknyttet de ulikemarkedene, for eksempel ved innsalg av kampanjer. Dette har imidlertid blitt bedre etter at de tverrgåendesamarbeidsgruppene kom på plass.Menon Business Economics 43 RAPPORT