I innledende fase gikk vi gjennom alle grunnlagsdokumenter som ble utarbeidet i forkant <strong>av</strong> at selskapet bleetablert, herunder stortingsmeldinger, arbeidsnotat og ulike fylkesvedtak. Vi har også studert dokumenterknyttet til strategiutvikling, markedsaktiviteter, merkevarestrategi mv.For å få innblikk i rasjonale og prosessen rundt oppstart <strong>av</strong> <strong>NordNorsk</strong> <strong>Reiseliv</strong> har vi, i tillegg tildokumentstudier, intervjuet representanter i interimsstyret for etableringen <strong>av</strong> selskapet, samt Nærings- oghandelsdepartementet 2 .For å få nærmere innblikk i hvordan omgivelsene oppfatter <strong>NordNorsk</strong> <strong>Reiseliv</strong>, har vi gjennomført semistrukturertedybdeintervjuer med ulike interessentgrupper: næringsaktører, destinasjonsselskap og ulikenettverk. Det er valgt ut respondenter fra alle de tre fylkene for å få et så bredt bilde som mulig.For å få de ansattes syn på <strong>NordNorsk</strong> <strong>Reiseliv</strong> er det gjennomført ett gruppeintervju per <strong>av</strong>delingskontor, deralle de ansatte ble invitert til å delta. Denne metoden kan medføre mindre åpenhet dersom intervjuobjekteneikke ønsker at andre skal få kjennskap til deres meninger. For å imøtekomme denne problemstillingen, ble deansatte oppfordret til å ta kontakt med evaluatorene, dersom de hadde innspill de gjerne ville komme medanonymt.For å vurdere <strong>NordNorsk</strong> <strong>Reiseliv</strong>s effekt på verdiskapingen i Nord-Norge, har vi benyttet vi to datakilder;Statistisk sentralbyrås (SSB) gjestedøgnsstatistikk og <strong>Menon</strong>s regnskapsdatabase.Gjestedøgnsstatistikken til SSB er laget med utgangspunkt i kommersielle overnattingsbedrifter, og er inndelt ihenholdsvis hotellstatistikk og statistikk for camping og hyttegrender. Hotellstatistikken omfatter alle hotell ogliknende overnattingsbedrifter med 20 senger eller mer. Campingstatistikken omfatter alle plassene med enkapasitet på enten minst åtte hytter eller en totalkapasitet på minst 50 enheter. Hyttegrendstatistikkenomfatter alle hyttegrendene med en kapasitet på tre hytter eller mer.Gjestedøgnsstatistikken har enkelte svakheter. For det første fanger den ikke opp overnatting på mindreovernattingssteder, noe det finnes mange <strong>av</strong>, spesielt i Nordland. Imidlertid er vi <strong>av</strong> den oppfatning at de småovernattingsstedene uansett står for en relativt liten andel <strong>av</strong> de kommersielle gjestedøgnene. En annensvakhet er at statistikkgrunnlaget er feil for deler <strong>av</strong> sommersesongen i enkelte regioner i Nordland for 2011,fordi flere bedrifter er ekskludert fra tallgrunnlaget. 3 For det tredje fanger ikke gjestedøgnsstatistikken oppovernattingen dersom det skjer på andre steder enn i kommersielle overnattingssteder på land. Dette er enutfordring, siden det er et betydelig antall reiselivsbedrifter som får gjester fra Hurtigruten og fracruisetrafikken, og som da ikke fanges opp i statistikken..Vi har ikke kartlagt overnattingstrender for besøk på private hytter, hytteformidling, sofasurfing eller besøk hosfamille og venner. Disse trendene vil imidlertid sannsynligvis henge nært sammen med utviklingen for hotellerog camping/hyttegrender.Når det gjelder Svalbard finner vi kun statistikk for utenlandske overnattingsdøgn på Svalbard fra 2007 til 2011,og for samlede gjestedøgn for 2011 og 2012.For å få mer solid datagrunnlag har vi også analysert økonomiske nøkkeltall for næringen, hentet fra <strong>Menon</strong>sregnskapsdatabase. Databasen inneholder regnskapsinformasjon for alle foretak i Norge med plikt til å levereregnskap til Brønnøysundregistrene. Databasen har blitt utviklet gjennom flere år, og herfra kan vi trekke ut2 Vi har vært i dialog med Kommunal- og regionaldepartementet, men på grunn <strong>av</strong> langvarig sykdom lyktes det oss ikke å fåtil intervju.3 Kilde: <strong>NordNorsk</strong> <strong>Reiseliv</strong> markedstiltaksplan 2012<strong>Menon</strong> Business Economics 5 RAPPORT
informasjon om samtlige reiselivsbedrifter i Nord-Norge, basert på ulike bransjekoder som til sammen utgjørreiselivsnæringen (overnatting, servering, transport, formidling og attraksjoner/opplevelser). Informasjonengår tilbake til 2004.Det er en liten svakhet med regnskapsdatabasen, og det er at den kun inneholder bedrifter som erregnskapspliktige til Brønnøysund. Dette innebærer at det er en del mindre bedrifter som ikke fanges opp. Desmå bedriftenes andel <strong>av</strong> den totale verdiskaping er imidlertid liten, slik at dette ikke vil gi de store utslagenefor den helhetlige vurderingen.En stor fordel med databasen er imidlertid at den inneholder <strong>av</strong>delingsdata, det vil si at bedrifter som har<strong>av</strong>delinger registrert i Nord-Norge, men som eventuelt har hovedkontor i andre landsdeler, også er inkludert.På denne måten får vi synliggjort den verdiskapingen og sysselsettingen som faktisk finner sted i Nord-Norge,u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> hvor foretaket har valgt å lokalisere hovedkontoret.Siden begge statistikkgrunnlagene har enkelte svakheter, er det hensiktsmessig å benytte begge to. Når vi ogsåhar inkludert intervjuer, mener vi at vi har et relativt godt grunnlag for å vurdere den overordnede utviklingen ireiselivsnæringen i Nord-Norge. Et annet spørsmål er imidlertid hvor stor påvirkningskraft <strong>NordNorsk</strong> <strong>Reiseliv</strong>har på henholdsvis turistankomster og verdiskaping.<strong>Menon</strong> Business Economics 6 RAPPORT