12.07.2015 Views

Møteplasser i multietniske utemiljøer - Plan - Domene

Møteplasser i multietniske utemiljøer - Plan - Domene

Møteplasser i multietniske utemiljøer - Plan - Domene

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

gjensidighet og aksept forekommer mellom beboere med ulik bakgrunn. Dette fordigjensidighet og aksept styrker mulighetene for dialog og samhandling. Gjensidighet ogopplevelse av aksept er nødvendig, dersom møtesteder skal oppleves som attraktive avalle dem som inngår i samhandlingen (Ganapathy og Søholt 2000:12). Det har vist seg atmøtestedenes innhold, tilgjengelighet osv. vil ha betydning for om folk er interessert i åbruke dem. All erfaring fra tidligere bomiljøarbeid har vist at om et møtested skal blibrukt, er en avhengig av at det bygger på lokale behov, interesser og muligheter. I<strong>multietniske</strong> områder er dette spesielt viktig, dersom en ønsker at beboere med ulikbakgrunn skal bruke møtestedene, hver for seg eller på tvers av grupper (ibid:14).Forholdet majoritet - minoritetIntensjonen med komunedelplanen er slik vi tolker det å legge til rette for inkluderende,interkulturelle møteplasser lokalt i bydelene. Lokale møteplasser brukes nettopp fordi deer lokale og må rettes mot de som faktisk bor i bydelen, eller møteplassens nærmiljø.Distinksjonen majoritet – minoriteter blir dermed av underordnet betydning. På denannen side er viktig at møteplasser har en inkluderende form, der det ikke skilles mellom”oss og de andre”. Møtesteder som fungerer bra kjennetegnes bl.a. av at brukerne eropptatt av hva de har felles og som gjør dem til en del av samme gruppe, og der det erlagt til rette for spontane møter. Det er interessefellesskap og ikke bakgrunn som erviktig.1.3.2 ”Kampen om rommet”Kampen om sted foregår overalt til en hver tid, og betegner både stedene som en kontekstfor handling og hvordan ulike aktører opptrer for å få posisjon gjennom bruk, omtale ogkontroll. Konflikten om sted handler om hvilke symboler og tegn som skal representerede steder som omtales, og hvem sine blikk og hvilke normer som skal gjelde for steder(Sæter 2003:20). Eksempel på kampen om sted finner vi i bydelen Furuset, der striden stoom sentergaten for noen år siden. Beboerne engasjerte seg for å bevare Furuset som engrønn bydel, og som sto i skarp kontrast til planleggernes planer om sentergaten iforbindelse med stedets kjøpesenter. Gjennom kampen mot sentergaten gjenskapte og15

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!