Møteplasser i multietniske utemiljøer - Plan - Domene

plan.og.bygningsetaten.oslo.kommune.no

Møteplasser i multietniske utemiljøer - Plan - Domene

2 Møteplasser og livssituasjonKjønn, alder og livssituasjon spiller inn når det diskuteres behov for og bruk av lokalemøteplasser for majoritets- og minoritetsbefolkningen. Unge byboere, særlig menn, erofte ivrige brukere av de mange uorganiserte ballspillplassene for voksne som haroppstått i parkene i indre by på for eksempel Grünerløkka og Grønland. Det er imidlertidorganisert ved at de avtaler med venner at de skal treffes på de bestemte banene ellerparkene (Haslum 2005:187).Fravær av tilstrekkelig attraktive og offentlige arenaer i drabantbyene (parker, gateliv ogserveringssteder) fører til at særlig unge drabantbyboerne drar inn til sentrum for åbenytte seg av byens liv. Samtidig viser undersøkelser at beboerne setter pris på lokaleutendørs arrangementer om sommeren på de åpne gressplenene, noe som i mindre gradfinnes igjen hos beboerne i sentrumsområdene (Haslum 2005:190). I det følgende skaldette nyanseres i forhold til alder og kjønn.2.1 SmåbarnsfamilierSmåbarnsfamilier er den gruppen som i størst grad bruker uterommene i tilknytning tilboligen, og for denne gruppen er det viktig at uterommene er tilpasset både barna og devoksne som passer på. I tillegg er dette viktige arenaer for å kunne møte andre i sammelivssituasjon. Barnefamiliene utgjør i stor grad familier med minoritetsbakgrunn i demultikulturelle områdene (Ruud 2001).I drabantbyene benyttes uteområdene først og fremst av beboere medminoritetsbakgrunn, og av mødre med småbarn. I følge en styreleder fra Furuset erbeboerne med innvandrerbakgrunn flinkere til å bruke grøntarealene enn de norske. Ifølgende sitat forteller en mann med pakistansk bakgrunn om det å bruke uteområdet:22

More magazines by this user
Similar magazines