Møteplasser i multietniske utemiljøer - Plan - Domene

4 Fysiske kvaliteter ved møteplasser4.1 Uteområder i drabantbyErfaringene viser at det er uklare skiller mellom privat, halvprivat og offentlige områder.Dette handler både om konflikter mellom borettslagenes beboere og offentligheten – skalborettslagets lekeplass og grillsted være åpent for fri benyttelse for andre?Registreringer av uteområder fra norske drabantbyer viser at de fleste drabantbyene haruteområder for bruk og rekreasjonsaktiviteter (Hansen og Brattbakk 2005). Det skillesmellom ulike kategorier. For det første er det flere drabantbyer som domineres av storeplener med relativt lite beplantning, karakterisert som golde eller grønn ørken. Disse er irelativt liten grad i bruk. For det andre er det i flere drabantbyer flere private hager iblokkenes første etasje og i rekkehusene. Enkelte steder har dette mer eller mindreerstattet offentlige uterom, og ført til en generell mangel på fellesarealer. Et tredje trekker der uteområdene er naturpreget og i liten grad opparbeidet for lek og felles møtestedermangler. Et fjerde trekk er at enkelte områder har så tett bebyggelsesstruktur at detmangler uteområder.Lekeplasser kan ofte tyde på at de er satt opp fordi dette har vært pålagt, med manglendevedlikehold og lite tiltalene. Tilrettelagte steder for ungdom er ofte en mangel. Noensteder er det basketballkurv, men det er svært få steder med for eksempel skateramper.Graden av opparbeidede uterom varierer, men et gjennomgående trekk er mangelen påopparbeidelse for litt større barn og ungdom.Selv om relativt få av områdene har offentlige torg eller parker finnes det likevel arealersom kan være egnet som offentlige møteplasser for større grupper. Dette gjelder foreksempel større gressletter, større tun og skolegårder. Borettslagene eier det meste avgrunnen, og skille mellom det som er eller oppleves som helt offentlige steder på den enesiden og halvprivate på den annen side kan være uklare. Dette kan bidra til at områder36