Møteplasser i multietniske utemiljøer - Plan - Domene

Det samme gjelder beboere med majoritetsbakgrunn. Disse beboerne kan føle seg utenforpå grunn av mange ”fremmede”. Eller de kan oppleve gjenkjennelse fordi de har til åfelles å bo i det samme område, være i samme livssituasjon eller være opptatt av sammeinteresse. Gjenkjennelse er altså viktig for deltakelse.5.2.6 Bruk avler brukI en tidligere studie av bruk av gårdsrom i byfornyelsen kom det frem at det ikke var slikat en gruppe ekskluderte en annen (Søholt 1993). Det var snarere slik at der hvor barnbrukte gårdsrommet, brukte også eldre gårdsrommet. Dette var tilfellet selv om det kunnevære konflikt mellom de to gruppene i forhold til spenningsforholdet mellom støyende ogvoldsom lek og blomsterbed og rolige sitteplasser. En måte å tolke det på er at ved brukav felles møtesteder i urbane miljø, så er andre mennesker og deres aktivitet et aktivumfor at en selv skal bruke et utested. Møtesteder planlagt for mange blir attraktive nettoppfordi de brukes av mange. Det åpner for tilfeldige treff og for uforutsette opplevelser.5.2.7 Lokal medvirkning i planlegging fremmer brukMye tidligere erfaring fra forsøksprosjekter i etterkrigstidas boligområder,tettstedsutvikling, byfornyelse og arbeidet med flerkulturelle bomiljø har vist atbeboernes deltakelse i planlegging og i noen tilfelle i drift styrker bruken (Søholt 1993,Søholt og Bjørneboe 1997, Bjørneboe og Søholt 1998, IKM 1998, Ruud m.fl. 2005).Gjennom å få delta med egen lokalkunnskap som premiss for planleggingen, sammenmed tanker om hva en ønsker seg, kan bidra det til å styrke ”eierfølelsen” til et sted. Slikeierfølelse har betydning både for bruk og for interesse for å ta vare på og utvikle stedet ipositiv retning. Å ta vare på betyr for eksempel å unngå å forsøple, unngå hærverk m.mog ta hånd om de fysiske og sosiale omgivelsene.51