<strong>Utdanning</strong> > nr 9/6. mai <strong>2011</strong>aktuell profil!Hvem: Elisabeth Aspaker (48)> stortingsrepresentant og medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen for Høyre.!Aktuell med:Utnevnt til saksordfører for stortingsmeldingen om spesialundervisning.Med humor fra <strong>no</strong>rdBlant medlemmene i kirke-, utdannings- ogforskningskomiteen er hun kjent for å være sakligog grundig, men når <strong>no</strong>rdlendingen kommerfram, er humoren ganske rå.TeksT og foTo: Marianne Ruud> Høyres utdanningspolitiske talskvinne forfekterlitt gammeldagse Høyre-standpunkter,men så har hun da også vært i politikken lenge.Allerede i juni 1984 ble hun valgt inn i UngeHøyres sentralstyre. Samme år hadde hunfullført allmennlærerutdanningen ved Tromsølærerhøgskole og var allerede engasjert i skolepolitikk.Hun er født og oppvokst i Harstad,byen som gjorde henne til æresambassadør i1996/97. Hennes spreke foreldre bor fremdelesi byen. Det samme gjør hennes to yngresøstre; en er sykepleier og en jobber med regnskap.Faren (73) var butikksjef i en malebutikk.Moren (70) var hjemmeværende, men jobbetsenere i butikk. Aspaker pendler til hjembyenså ofte hun kan. På familiehytta i havgapet likeutenfor byen møtes slekta med jevne mellomrom.Her tilbrakte Aspaker deler av påsken. Oghadde hun ikke sittet på Stortinget, ville hunbodd i Harstad og jobbet som lærer ved Seljestadungdomsskole, for hun stortrivdes i jobbenhun for tiden har permisjon fra.Aspaker er ikke redd for å komme med kontroversiellepolitiske utspill. Da hun lanserteen av Høyres gamle kampsaker, «La elever fåsette karakterer på lærerne sine», møtte hunraskt motstand fra kunnskapsminister KristinHalvorsen, ja til og med motstand i eget parti.Stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, som selvkjempet for elevenes rett til å gi lærerne karaktererpå slutten av 1980-tallet, vil nå at elever skalvurdere lærerne og undervisningen i stedet forå sette tallkarakterer på dem, slik Aspaker lansertei NRKs morgennyheter på P2. Flere utspillhar fått kunnskapsministeren til å rykke ut, forHalvorsen vil verken ha karakterer fra 7. trinneller mer nivådeling i skolen.Da Kristin Halvorsen i april la fram stortingsmeldingen«Læring og fellesskap» om bar<strong>no</strong>g unge med særskilte behov, hadde Aspakerfølgende kommentar til NTB: «Lærerne må fåetterutdanning, og de som jobber i pedagogiskpsykologisktjeneste, må få frigjort mer tid til åarbeide i skolen der elevene og lærerne er.» Hunmener regjeringen bør gjøre mer for å minskebyråkratiet i skolen. Aspaker fordømmer dessutenforslaget om å lovfeste bruk av assistenter. Istedet vil hun ha flere pedagoger. Og hun synesregjeringen bør tenke seg bedre om før de leggerned døveskolene. Nå er Aspaker utnevnt tilsaksordfører for stortingsmeldingen om spesialundervisningsammen med Karin Yrvin (Ap).Høring foregår 9. mai. Og allerede i <strong>no</strong>vember<strong>2011</strong> skal Stortingets innstilling foreligge.Aspaker ivrer dessuten for større verdsettingav yrkesfagene. «Norsk arbeidsliv etterspørkompetanse som aldri før. Enten det er elektrofirmaet,sykehjemmet eller oljeselskapet.Dyktige fagarbeidere er like viktig som dyktigeingeniører, leger eller øko<strong>no</strong>mer,» sa hun tilHarstad Tidende i 2010. Og hun la til: «I daganser mange unge det som mindre prestisjefyltå velge yrkesfag fremfor studieforberedendefag. Uten en holdningsendring vil store deler avarbeidslivet slite med rekruttering av nye fagfolknår den eldre garde takker for seg». Hennes førsteperiode på Stortinget var som vararepresentant1989–93. Men for mange av <strong>Utdanning</strong>slesere er hun mer kjent for det politiske vervethun hadde i 2001–03. Da var hun politisk rådgiverfor tidligere kunnskapsminister KristinClemet. Justispolitikk har også interessert Aspaker.I 1989–90 var hun personlig sekretær fordaværende justisminister Else Bugge Fougner(H), og Aspaker var statssekretær i Helse- ogomsorgsdepartementet fra 2004 til 2005. Fra2005 til 20<strong>09</strong> var hun medlem i justiskomiteen.Lærerpraksis har hun fra Hagebyen barne- ogungdomsskole og Heggen videregående skole,begge i Harstad. Hun har også undervist påallmennlærerutdanningen ved Høgskolen iTromsø, ved Distriktshøgskolen i Volda og vedHøgskolen i Harstad. Lokalpolitisk har Aspakervært medlem av fylkesutvalget i Troms samtvaraordfører til fylkestinget. Snart må hun ladeopp som støttespiller for lokale Høyre-politikereforan høstens kommunevalg. For her blir skoleet viktig tema. Også under Høyres landsmøte,som holdes 8.–10. mai i Oslo, vil en hel daghandle om skolepolitikk.mr@utdanningsnytt.<strong>no</strong>«Aspaker fordømmer dessuten forslaget om å lovfeste bruk av assistenter.I stedet vil hun ha flere pedagoger.»10
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/6. mai <strong>2011</strong>AKTUELT.Stigningen ihavnivået vilvære ekstrastor i områdenerundt ekvator.Bildet er fraen oversvømmetgate ien landsby iIndonesia i fjorsommer.Foto: Reuters/ScanpixNy bokog nyttnettstedHavet vilstige mestrundt ekvatorPå grunn av jordrotasjonen blir smeltevann fra polarområdenepresset mot ekvator. Det bidrar til at stigningen i havnivået blirstørst der.TEKST: William Gunnesdal> Glasiologen Jon Ove Hagen ved Universiteteti Oslo la fram disse funnene på avslutningskonferansenfor Norges bidrag til Det internasjonalepolaråret, som ble holdt ved Universiteteti Tromsø 12. april. Den tok for seg hva som vilskje når jordas breer i sør og <strong>no</strong>rd smelter. Ikkeoverraskende, etter de erfaringer en har gjortetter siste istid, får vi landheving etter hvertsom iskappen over land smelter. På Grønlandøker i våre dager istykkelsen i de høyereliggendeområdene, mens det smelter desto mer ute vedkysten.Hardt rammetI sum blir det derfor mindre is på Grønland, oglandet vil stige og dermed fortrenge vann, somblir presset mot ekvator. Den lokale havstigningenvil bli kompensert av en større landheving,slik at Grønlands landareal faktisk blir større!– Datamodellene viser at havnivåøkningenvil bli størst midt på jordkloden. Området rundtGrønland kan faktisk oppleve å få et lavere havnivåenn i dag. Så naustet ditt trenger du ikke åbekymre deg for. Men millioner av menneskeri Bangladesh kan bli tragisk påvirket av dette, saJon Ove Hagen ifølge nettsidene til Universiteteti Tromsø.Samme effekten som på Grønland vil en fåi Antarktis. Også her vil det fortrengte vannetnår landet hever seg etter issmelting, forskyves<strong>no</strong>rdover mot ekvator. Derfor er det landene iekvatorbeltet som vil bli rammet ved at havnivåether stiger. Lavtliggende områder som Bangladeshvil bli hardt rammet hvis utviklingenfortsetter som den har begynt.Trygge naustI tilknytning til global oppvarming og ledsagendenedsmelting av is har det også i vårt landvært diskutert om man bør forby bygging nærhavet fordi havnivået vil stige.Og en lokal bekymring for hva som skjermed naustene i Tromsø når isen i <strong>no</strong>rd og sørsmelter, ble derfor møtt med den betryggendekonklusjonen at der <strong>no</strong>rd står naustene trygt!wg@utdanningsnytt.<strong>no</strong>VISJON 1Markedsføringog ledelse vg2Per E. Nørgaard og Bengt E. OlsenPRAKTISKE EKSEMPLER, praktiskeoppgaver, illustrasjoner av teoretiskemodeller, klare mål for elevene,strukturert innhold – dette er stikkordfor det nye læreverket i markedsføringog ledelse.LÆREVERKET ER OPPDATERT medden nye markedsføringsloven oget eget kapittel om nye medier ogdigital markedsføring.ELEVER LÆRER MYE RASKERE nårde løser oppgaver. På nettstedet fårelevene hjelp til å løse oppgavene oggod trening til eksamen. NettstedetVisjon 1 er til stor hjelp for elevene.Bestill vurderingseksemplarav nyheter på cdu.<strong>no</strong>11