Utdanning nummer 09 2011 - Utdanningsnytt.no

Skolebladet kommenterer Saba dette: «Hr. Thomassen gir mig også godanledning til å fortælle om hans og meningsfællers frugtesløse anstrengelserfor at hindre min ansættelse som lærer og kirkesanger i Nesseby.Jeg skal imidlertid ikke gjøre det; for jeg er ikke ondskabsfuld» (nr. 2,1907). I sitt tilsvar (nr. 49, 1906) konkluderer Thomassen med at Sabaer blitt ansatt i Nesseby nettopp på grunn av sin samiske bakgrunn.«Men naar hr. Saba efter en voldsom agitation blant finnerne blevansat, da er ialfald jeg for min del overbevist om, at det skede, netopfordi han er af finsk (lappisk) nationalitet. Nationalitetsspørsmaalet,»skriver Thomassen, har spilt en større rolle enn «et retfærdig anciennitetsprincip.»Saken kunne endt her, men i brev til Nesseby skolestyrehvor Thomassen fastslår at skolestyret vil kunne «beskikke Isak Persensom lærer i Nesseby krets på de vilkår, som i bekjentgjørelse av 20. maid.å. om postens ledighet lovligheden fastsettes», føyer han til at siden«lærer Isak Persen sees nu at benytte «Saba» som familienavn, bør hangjennem amtet innsende til H.M. Kongen andragende om tillatelseom sådant navnebytte» (H/T s. 75). Da Saba ikke fulgte denne anmodningen,følger Thomassen opp med et nytt brev til KUD (27.6. 1905).Thomassen mener at Sabas navnebytte kan stride mot § 337 i straffelovenangående navneforandring «i strid med lov», og lurer på «hvorledesbestemmelser kan anvendes på tilfeller som det omhandlede. (…) Navnebrukeni Finnmark er temmelig forvirret, til dels rent absurd, og jegfinner det uheldig, at endog folkeskolens lærere bidrager til at bestyrkefolk i og øke denne forvirring». Thomassen brukte ikke sin dyrebare tidtil å jobbe for bedre navneskikk i Finnmark. Dette var et enkeltståendetilfelle, det var Saba han var ute etter.Hvem var den embetsmannen som støttet Saba?I sitt første intervju i Skolebladet siterte Saba et brev fra en embetsmanni Finnmark som er sterkt kritisk til fornorskningspolitikken,uten å nevne hans navn (se innledningen). Thomassen skriver at hanskal «bringes frem i dagslyset og da skal hans virksomhed bli nærmerebetragtet» (nr. 49, 1906).I Skolebladet nr. 1, 1907 kommer han med et innlegg under overskriften«Det merkelige interview» der han forteller at han har forespurtsamtlige ni embetsmenn i Finnmark om de kjenner til brevet, og at alleunntatt dr. Wessel i Kirkenes har svart benektende. «Dr. Wessel (…) harikke seet sig istand til at give noget bestemt svar.» Wessel er medlem avskolestyret i Sydvaranger. Thomassen opplyser at han har henvendt segtil Sydvaranger skolestyre ved formann, sogneprest Le Maire, og bedtham svare på om det har vært gitt noe forbud mot «at benytte lappisksom hjelpesprog (…)», og om skolestyret vet om tilfeller der «lappiskikke benyttes som hjelpesprog nogensteds i kommunens folkeskole».Skolestyrets formann svarer benektende, hvorpå Thomassen konkluderermed at et slikt brev fra dr. Wessel må ansees som utelukket etterdette svar. Dette er finurlig. Wessel har nektet å uttale seg om det hanhar skrevet i brevet til Saba, kanskje han anså brevet som privat. EttersomWessel er Sabas varamann til Stortinget og kjent for sine radikalepolitiske standpunkter, må vi tro at Thomassen hele tiden har skjøntat det er Wessel som er forfatter av dette brevet. Ved å henvende seg tilskolestyrets leder (som er en personlig venn av Thomassen) der Wesseler medlem, vil Thomassen ta luften ut av Wessels argumenter. Men deter jo den generelle situasjonen Wessel og Saba er ute etter å karakterisere:en fornorskningspolitikk som hadde som sitt endelige mål å avviklekvensk og samisk språk og erstatte dem med norsk. Sydvarangersskolestyres praktisering av språkinstruksen forandrer ikke dette faktum.«Befinder vi os i et norsk land eller i et slags lappisk stat?» (Thomasseni Skolebladet nr 12/12 1907, side 189.)Under tittelen «Fornorskningen» skriver Thomassen sitt sisteinnlegg i Skolebladet våren 1907 (nr. 12/13). Her beskriver han «skriftevekselen»mellom seg og Saba som «næsten helt og holdent (…)paastande paa den ene side og berigtigelser paa den anden», og over sjuspalter «berigtiger»han i stor detalj de samme saker som tidligere. Haninnrømmer ingen feil og avslutter sitt innlegg med en refleksjon omhvordan skolens bestrebelser på å lære barna norsk blir mottatt: «(…)naar skolen søger at gjøre alvor af at løse sin opgave, da mistenkeliggjøresog angribes arbeidet.» Thomassen var i starten av sin embetsmannsgjerningi Finnmark og urokkelig i sin tro på at fornorskningen var enslags naturlov. «Mange tegn tyder paa, at med den stigende oplysning,kultur og samfærdsel, vil skillet mellom de tre folk i Finnmark mer ogmer udviskes saaledes som det mangesteder faktisk allerede er skeet.Somme er misfornøyd hermed. Og grunderne, som jeg ikke her skalgaa nærmere ind paa, er forskjellige. Andre mener, det blir til folketsvelsignelse» (nr. 5, 1907).Saba virker mer resignert i sitt siste innlegg (nr. 9, 1907). Han karakterisererThomassens holdning til sannheten slik: «Selvfølgelig er detsaa, som jeg, Thomassen siger.» Til tross for at han er stortingsmann,ser Saba at han ikke kan endre myndighetenes fornorskningspolitikk, ihvert fall ikke på kort sikt. Kanskje var det denne erkjennelsen som fikkham til å skrive «Sáme Soga Lávlla» (Samefolkets sang), som 1. april1906 ble trykket i avisen Sagai Muitalægje. Denne er i dag samenesnasjonalsang. I første vers heter det bl.a.:La oss også motstå, brødre,dem som vil oss underkue!Solens sønners seige avkom!Aldri skal du overvinnesHistorien kom til å gi Isak Saba rett, men i 1907 unnslår ikkeskoledirektør Thomassen seg også å bruke denne sangen i sitt felttogmot Saba: «(…) og her er det han (i sang endog) meddeler, at der er enfiende, som lapperne ikke maa la sig overmande af (efter sammenhængener det nordmændene) og at Finnmarken er – lappernes» (Skolebladetnr. 5, 1907).49