<strong>Utdanning</strong> > nr 9/6. mai <strong>2011</strong>debatt.> til vidar Mohn oM åpenhet oM lærereS SekSuelle legning 24.03Stort sett positive erfaringer> Jeg viser til «Åpenhet om læreresseksuelle legning» av VidarMohn i <strong>Utdanning</strong> 06/<strong>2011</strong>, derhan kommenterer en artikkel i<strong>Utdanning</strong> 02/<strong>2011</strong>.Takk for at du viser respekt forden belastningen det kan væreå stå fram som homofil. Jeg blenesten rørt av denne omsorgen.Tror jammen jeg vurderer å gåinn i skapet igjen :-).Håper alle skjønner ironieni det jeg har skrevet så langt.Heldigvis er samfunnsutviklingenmed oss som har dennelegningen. At skolen av allearbeidsplasser skal være stedetder det er vanskeligst å stå fram,er meget trist. Skolen, som skalvære et sted der det jobbes motfordommer, må heller gå i bresjenfor å skape et arbeidsmiljøder det er naturlig å stå frammed sin legning.Jeg har vært åpen om minlegning i mange år i skoleverket,og jeg har stort sett positiveerfaringer med dette. Det varlangt tyngre den tiden jeg ikketorde å stå fram. Det var vondt åholde det inni seg og på en måtevære uærlig både mot seg selv ogandre.Ved starten av et skoleår mednye klasser presenterer vi lærerneoss for elever og foresatte. Mineheterofile kolleger sier gjerne atde er gift og har barn og barnebarn.Jeg er glad for å kunne siat jeg er homofil. Jeg fortellerselvsagt ikke om mitt seksualliv,men jeg sier i en naturlig settinghva jeg er. Jeg har aldri fåtttilbakemeldinger på at jeg driver<strong>no</strong>e intimitetstyranni, derimot fårjeg positive tilbakemeldinger påat jeg står fram som den jeg er.Kanskje det også bidrar til at jegufarliggjør legningen og kan væremed å demme opp mot fordommerog mot at min legning blirbrukt som skjellsord, og kanskjedet gjør det lettere for elever å ståfram.Så, kjære Mohn og andre:Gjør skolemiljøet trygt med stortakhøyde og åpenhet, slik at deter naturlig for kolleger å stå framsom den man er. Jeg er glad jegjobber der jeg gjør, og dette er enhonnør også til ledelse, kolleger,elever og foresatte der jeg jobberog der jeg har jobbet.Knut Pedersen> lærer, Ås ungdomsskole> euDramatisk utvikling> EU, som på mange måter harvært et felles prosjekt på tvers avde tradisjonelle politiske skillelinjenei EU-landene, er i ferd medå slå alvorlige sprekker. Europakten,som ble vedtatt på EUtoppmøtetnylig, møtes av skarpkritikk fra de fleste sosialdemokratiskeog sosialistiske partiene.Fra en så godt som samlet europeiskfagbevegelse er reaksjoneneenda sterkere. For første gangi historia oppfordrer Euro-LOEU-parlamentet til å avvise entraktatendring. Høyre–venstredimensjonener med andre ord iferd med å slå sterkere gjen<strong>no</strong>minnad i EU-prosjektet. Det bør vise på som en positiv utvikling.Den ellers så moderate ogforsiktige generalsekretæren iEuro-LO, John Monks, har karakterisertEuropakten på dennemåten: «Dette er ikke en pakt forkonkurranseevnen. Det er en perverspakt for lavere levestandard,større forskjeller og dårligerearbeidsforhold.» En slik språkbrukhar vi ikke tidligere hørt iden interne debatten i EU.Her er <strong>no</strong>en av de mest dramatiskemålene med Europakten:– Lønnsutviklingen skal holdespå linje med produktiviteten. Detvil si at arbeidstakerne skal betalefor finans- og gjeldskrisa.– Spesielt skal lønnsnivået ioffentlig sektor fremme konkurranseevnen.Signalverdien tilprivat sektor blir understreket.Det vil i klartekst si lavere lønn tiloffentlig ansatte.– Det oppfordres til mer desentralisertlønnsfastsettelse. Det vil siet angrep på den frie forhandlingsretten,en svekking av de nasjonalefagorganisasjonene og størrelønnsforskjeller.– Såkalte beskyttede sektorerskal åpnes ytterligere. Det vil simer privatisering.Det er den skjerpede interessekampenvi har sett i kjølvannet avfinanskrisa og den etterfølgendegjeldskrisa som nå bidrar til åskape den nye splittelsen innad iEU. Fagbevegelsens begynnendekamp mot denne politikken, blantannet gjen<strong>no</strong>m en rekke generalstreikerog massive demonstrasjoner,26. mars representert veden halv million mennesker i toggjen<strong>no</strong>m Londons gater, pressernå fram en polarisering også pådet politiske plan.For velferdsstatenAsbjørn Wahl> daglig leder> rekrutteringDet er ikke vår jobb> I en reportasje i <strong>Utdanning</strong>nr. 7 innledes det med at «–Hvis unge skal ta en krevendeutdanning og bli lærere, måvi bidra til at statusen heves,sa Mimi Bjerkestrand». Hunforsetter med at lærere skal bidratil rekrutteringen av lærere vedå snakke og skrive positivt omyrket. Det er to problemer meddet lederen i <strong>Utdanning</strong>sforbundetgir uttrykk for. Det førsteproblemet er at det ikke er vårjobb å sørge for rekrutteringen,det er arbeidskjøpers. Det andreproblemet er langt større. Fårskolene de lærerne de trenger,er det ikke <strong>no</strong>e insentiv for å gihøyere lønninger eller skikkeligearbeidsvilkår. Da kan man barefortsette som før. Vil du virkeligmotarbeide vår egne interesser,Bjerkestrand?Arild Borgen> lærer i ungdomsskolen44
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/6. mai <strong>2011</strong>rett på sak.Engasjement nytter> Det er mange faktorer som påvirker kvaliteten på <strong>no</strong>rsk skole og barnehage,hvorav lærernes kompetanse er den viktigste. For å sikre godkvalitet må vi derfor ha gode lærerutdanninger som sikrer at skolen ogbarnehagen får de beste lærerne. Men hvilken kompetanse må en lærerha, og hvordan skal lærerutdanningene være? Og hvordan bør fremtidensutdanningssystem være? Det er store spørsmål som gjerne alle vil ha enformening om.En viktig stemme i den debatten er studentenes stemme – fremtidenslærere. Men hvorfor er studentenes stemme så viktig i disse debattene?Man kan fort tenke at dette ikke angår oss før vi kommer ut i jobb. Deter da vi kjenner på om vi har fått riktig kompetanse, og det er da vi møterden virkelige skolen og barnehagen. Men ønsker vi bare å tilpasse oss etsystem, eller ønsker vi å påvirke fremtiden? Ved å være en aktiv studentstemmeer vi nettopp med på å påvirke fremtiden. Vi er de som skal ut ogdrive skole og barnehage, der vår kompetanse er avgjørende. Derfor måvi ha klare meninger om både vår egen kompetanse og hvordan utdanningensikrer denne.Mange kan <strong>no</strong>k tenke over hvorfor deres engasjement skal hjelpe, og hvorforman skal gjøre det. Og hva sitter man egentlig igjen med? Å engasjereseg gir <strong>no</strong>e tilbake til både deg selv og andre. Å engasjere seg i sin egenstudiehverdag gjør at man kan bidra til endringer. Det hjelper lite hvismeningene bare blir liggende igjen i kantina etter at man har diskutertdem med medstudenter. Og det hjelper også lite å prøve å endre på tingalene. Men i et fellesskap er man mye sterkere, og flere innspill og nyanserkommer opp. Det bidrar til å se saken i en større sammenheng. Man måikke glemme at universitetene og høgskolene ønsker tilbakemeldinger frastudenter. De ønsker at studentene skal være med på å kvalitetssikre lærerutdanningene,og at studentorganisasjonene skal være en aktiv aktør påstudiestedene. For å sikre gode lærerutdanninger må både administrasjon,studenter og de faglige ansatte samarbeide for å kvalitetssikre tilbudene.Derfor er studentengasjementet gull verd.Jeg vil også påstå at man gjen<strong>no</strong>m å være engasjert i studietiden kan blien bedre lærer. Det handler om å være engasjert i det feltet man skal uti, og det kan også være med på å styrke lærerprofesjonen. Som profesjonsutøverhandler det om å ta ansvar for feltet sitt, bidra til utvikling ogvære engasjert i egen og andres hverdag. Vi trer inn i profesjonen når viFoto: Pernille AdolfsenAv: Stine Christensen Holtet> leder for Pedagogstudentenei <strong>Utdanning</strong>sforbundetbegynner på utdanningen, og vårt ansvar for fremtiden begynner derforallerede da.Engasjerte studenter rundt omkring i landet er de som utgjør Pedagogstudentene.Det er engasjerte studenter som kanskje har vært usikre på omde skulle bli tillitsvalgte, om engasjementet nytter, eller om hva nettoppde hadde å si for vårt arbeid. Jeg kan med trygghet si at de har alt å si forvårt arbeid. Jeg håper at enda flere ser verdien i å engasjere seg i studentpolitikken.Ut fra medlemsundersøkelsen vår ser vi at en del har sagt atde ville ha tatt på seg verv hvis de ble spurt. Jeg håper dere vil gjøre det. Såmå vi som organisasjon også ta med oss at medlemsundersøkelsen viserat vi må bli mer synlige på studiestedene. Da kan veien være kortere forå bli med i et lokallagsstyre.Jeg vil oppfordre alle dere studenter til å engasjere dere i studentpolitikken.Det gir <strong>no</strong>e tilbake til dere selv og ikke minst <strong>no</strong>e tilbake til fremtidensskole og barnehage.«Jeg håper at enda flere serverdien i å engasjere seg istudentpolitikken.»45