<strong>Utdanning</strong> > nr 9/6. mai <strong>2011</strong>tema.rektorer og tidTekST: Lena Opseth, lo@utdanningsnytt.<strong>no</strong>foTo: Thor NielsenRektoreri tidsnødRektor Iren Rambraut ved Selsbakk ungdomsskole skulle gjernebrukt mye mer tid på å drive fram en god skole med gode lærere –om hun hadde hatt den tida.Mål og virkelighetDette er idealet:«Skolelederne må evne å bygge opp skolertil lærende organisasjoner ved å være oppdaterteog oppdatere, stimulere og dele påansvar og oppgaver, være utprøvende og tasjanser – hele tiden med elevenes læring ogresultater for øyet.»(Fra «Tid til læring», Stortingsmelding nr. 1920<strong>09</strong>–10)Dette er fakta:En undersøkelse fra forskningsinstituttetNIFU STEP i 2010 viste at rektorene brukermye tid på administrativ ledelse og 20prosent på pedagogisk ledelse.En undersøkelse fra <strong>Utdanning</strong>sdirektoratetsamme år viste en tilsvarende tendens.En undersøkelse fra <strong>Utdanning</strong>sforbundethøsten 2010 dokumenterte det samme.Det er ingen nasjonal standard for administrativeller merkantil ledelse i skolen, enminimumssats fra 2005/06 benyttes fortsattsom beregningsgrunnlag i forhandlinger.> – Men dagen griper meg! Tida strekker ikke til,skoggerler Rambraut.Adrenalinet er på topp, hun har løpt som envirvelvind hele dagen. Nå slenger hun rumpaså vidt nedpå for å snakke med <strong>Utdanning</strong> i trekvarter om problematikken kommunerevisjoneni Trondheim har avdekket: Skoleledelsen har altforliten tid til pedagogisk ledelse. Både rektoreneog lærerne mener rektor i større grad skal være tilstede på skolen og observere, veilede og gi tilbakemeldingtil lærerne. Men rektorene har altformange administrative oppgaver å utføre. 74 prosentmener de bruker for mye tid på rapportering.De rapporterer til kommunens interne tjenester,til fagstaben, kommunerevisjonen, til stat, fylkesmann,forskning, til ulike undersøkelser.– Jeg har ikke <strong>no</strong>k tid til det som er minhovedoppgave: Pedagogisk arbeid og pedagogiskledelse. Rektorene bør få avlastning i det administrativearbeidet slik at vi får tid til å sette ossinn i hvilke undervisningsmetoder som virker,hvordan vi skal utvikle skolen slik at vi får til etentusiastisk kollektiv og et godt læringsmiljø, sierRambraut.Hun har vært tydelig på at hun kun har trekvarter til disposisjon for <strong>Utdanning</strong>. Seks øvrigerektorer har avslått: De har ikke tid.Men Rambraut har tid fra 12.15. Før det harhun ankommet skolen klokka sju, lest e-post, lestseg opp på kommunerevisjonens 128 sider langerapport om skoleledelse, lagt om fem–seks timeplaneri forbindelse med sykefravær, gjort innkjøpfor tillaging av 20 liter tomatsuppe (heimkunnskapslærerener syk), vært på møte i byen klokkati, spist lunsj på lærerværelset for å prate medfolk, hun prioriterer det, og har gjen<strong>no</strong>mgått stillingsutlysningenefor neste skoleår. Nå er hunher, klokka halv to skal hun ha fellesmøte medlærerne og trenger litt forberedelsestid. Hun skallegge fram et refleksjonsverktøy for skoleutviklingsom skal prøves ut: Hele lærerstaben har nettoppvært på ei ukes kurs i Stavanger for å lære omskoleutvikling mens 27 lærerstudenter overtokSelsbakk skole.– Et kjempeflott kurs! stråler Rambraut. Og joda, hun får litt tid innimellom til å være pedagogiskleder og drive utviklingsarbeid.– Men spør du lærerne mine, savner de <strong>no</strong>k atjeg er mer til stede for dem!– Umulig og uendelig jobbRambraut er klar over at hun bruker altfor myetid på jobben.– Men jeg liker det! Jeg liker å utøve ledelse,synes det er interessant å legge til rette for Kunnskapsløftetpå mitt vis, der jeg tar utgangspunkti den generelle delen med sitt humanistiskemenneskesyn. Men jeg liker også fagkravene ifagplandelen. Rektorjobben er på mange måterumulig og uendelig, smiler Rambraut, og nei,hun er ikke ferdig med jobben klokka fire. Kveldenebrukes til samtaler og til å besvare e-post.– Rapporten fra kommunerevisjonen gir etgodt bilde av rektorenes hverdag, sier hun. Det eren umulig balansegang å finne tid til både pedagogisk,administrativ og personalledelse.På Selsbakk ungdomsskole, med 320 elever,30 lærere og et budsjett på 19,2 millioner kronerhar hun en administrativ ressurs på 160 prosent.Den består i at hun selv er rektor på heltid, i tilleggtil to inspektører, hver i 30 prosent stilling.I tillegg har hun en merkantil ressurs, det vil si14
endelig litt tid til pedagogisk lederskap. Rektor Iren Rambraut leder fellesmøtet med lærerkollegiet etter skoletid.en kontoransatt, i full stilling. Samtlige skoler iTrondheim, uavhengig av størrelse, har en kontoransatti full stilling, mens den administrativeressursen er fordelt etter skolestørrelse.– Hva trengs for at du skal få tid til å være pedagogiskleder?– Administrasjonsressursen må økes. Til trossfor at jeg både har en fantastisk kontoransatt oghar delegert GSI-statistikken (Grunnskolensinformasjonssystem, journ.anm.) og en del rapporteringsarbeidog undersøkelser til inspektørene,så strekker ikke tida til.– Er det mye unødig rapportering?– Rapportering for rapporteringens skyld kan<strong>no</strong>k forekomme, og dessuten kan kommunenivåetmed fordel overta flere av oppgavene for skolene.Men det er også klart at i en tonivåmodellsom vår må skolene ses i korta. En større administrativressurs ville løst mye.– Du har øko<strong>no</strong>mistyringen ved din skole, hvamed å gi deg selv en større ressurs til ledelse?– Da måtte jeg tatt av elevressursen, somer knapp <strong>no</strong>k fra før. Det er dessuten et etiskdilemma: Skolen er til for elevenes skyld. >«Dersom kunnskapsministeren meneralvor med tidsbruksutvalget, bør huntørre å la en del forhold ved skolenvære udokumentert. Hun må stole påat skolen gjør jobben.»Iren Rambraut, rektor ved Selsbakk ungdomsskole i Trondheim15
Change language