Utdanning nummer 09 2011 - Utdanningsnytt.no

Med barn som tilhørere fårVeslemøy Fjerdingstadsopptredener en kunstneriskdimensjon som opptredenerfor voksne ikke har, ifølgedem som har fulgt henne tett.Hvem: Veslemøy Fjerdingstad (60)Yrke: Utøvende folkemusiker.Driver barnegrupper i Musikk fra livetsbegynnelse og folkemusikkgrupper forbarn ved kulturskolen i Kongsberg.Konsulent ved Folkemusikksentret iBuskerud med prosjekter i folkemusikkfor barn i hele fylket.Bakgrunn: Utdannet førskolelærer ogfolkemusiker.Aktuell: Har kobla barn og folkemusikki 57 år.ennn!med snert. Dagen før var hektisk, da kveda hunfor mennesker mellom ett og hundre år: førstsammen med de minste i Rekrutten barnehagepå Kongsberg, så på et sjukehjem. Om kveldenvar det kommunestyremøte. Der sitter KristeligFolkepartis Geir Øystein Andersen ved sida avRødts Veslemøy Fjerdingstad på bakerste benk.Ifølge ham deler kommunestyret seg i to når Veslemøytar et stev, gjerne med en skarp, improviserttekst tilpassa dagens debatt, fra talerstolen.Halvparten surner, den andre halvparten glederseg.Så i dag tar vi det med ro i Masovngata på Kongsberg.Det er barndomshjemmet og nærmestenabo til Kongsberg Våpenfabrikk. Der jobbafaren, utdanna fane- og dekorasjonsmaler, påmalerverkstedet. Da hun fra omtrent atten årsalder begynte å dele ut politiske løpesedler ogselge Klassekampen ved fabrikkporten, haddehun kort vei. Her har hun bodd bestandig, medunntak av det året da hun rota seg bort til Voldafor å ta første året i førskolelærerutdanninga. Eitid bodde hun med mann og barn i nabohuset,men nå er hun tilbake der det starta, i et sjelfullt,gammalt hus der toalettet har glassveranda.Hun unnskylder rotet, men unnskyldninga erikke overbevisende. Liv og røre gir rot, og liv ogrøre skal det være rundt Veslemøy.Veslemøy Fjerdingstad er ikke halvt kvedarog halvt førskolelærer. Hun er begge deler, hundreprosent, hele tida, uavbrutt. Det til tross forat hun siden år 2000 ikke er ansatt i barnehagenlenger, men i deltidsstilling på kulturskoleni Kongsberg. Ei anna deltidsstilling har hun påFolkemusikksentret i Buskerud. I tillegg til detteog mye anna er hun utøvende folkemusiker.Hun er en dyktig scenekunstner. Likevel sier desom har fulgt henne tett, at det er en påfallendeforskjell i scenekunstneren Fjerdingstad ut fraom hun opptrer for barn eller for voksne. Medbarn som tilhørere får Veslemøys opptreden enkunstnerisk dimensjon som opptredener forvoksne ikke har.– Jeg fikk en tøff start som scenekunstner, sierhun og erkjenner samtidig at nervøsitet kan væreen utfordring når hun opptrer for voksne.– Jeg debuterte tre og et halvt år gammel inoe som kaltes Barnetimen i Kongsberg kino. Jegskulle synge en sang, og det var greit. Vi haddeøvd på scenen også. Men ingen hadde fortaltmeg at det skulle være folk i salen. Jeg huskerennå da de trakk teppet til side og publikum komfossende mot meg. For å komme bort trakk jegskjørtet over hodet. Men storesøster kom og sa atjeg måtte synge, og da gjorde jeg det.Sangen hun sang da, «Sov nå søtt», er medpå CD-en hun ga ut til sin egen sekstiårsdag iseptember i fjor.– Det har skjedd noe med meg det siste året,etter at jeg fikk gjort den ferdig. Jeg takler scenenervøsitetenbedre nå, kommenterer hun.Sammen med barn er Veslemøy imidlertid suveren,ifølge både førskolelærere og musikere.Hun får en kontakt med barna som er helt spesiell.Når Utdanning spør en barnehagekilde omikke førskolelærere skal være sånn, får vi bare etfnys til svar. Veslemøy går himmelhøyt over detvanlig yrkesstolthet omfatter. Og musikerkollegerforundres over hvordan hun får hver enestelille deltaker på konsert og kurs til å føle seg heltspesielt viktig og velkommen.Konfrontert med dette er det som om Veslemøytar sats langt nede i den gamle sofaen hunsitter i. Så skyter hun fram:– Ja, der føler jeg meg som en mester. Gi megen flokk fremmede unger, vi får det hyggeligsammen, sier hun og rødmer lett.Så rødmer hun enda mer og begynner å fortellehistorier. Som den om de to mennene førsti tjueåra som stoppa henne på en bensinstasjonmed spørsmålet: – Driver du med folkemusikkfortsatt? De hadde hatt henne på skolen, og detvar det morsomste med hele skoletida, fortaltede. Fortsatt sang de «Ruken kruken», som dehadde lært av Veslemøy.– Jeg fant ut at jeg var på skolen deres da degikk i andre klasse. Jeg hadde hatt en time i ukaspørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt:– Hva er den sterkeste opplevelsendu har hatt?– 60-årsdagen min! Den starta medkombinert barneselskap og slippfor CD-en min. Da alle reiste seg ogspontant sang bursdagssangen, davar jeg så tindrende glad.>23