<strong>Utdanning</strong> > nr 9/6. mai <strong>2011</strong>aktuelt.> sTorTingsmelding om ungdomsTrinneTen mer praktiskskolehverdagFor første gangsiden ungdomsskolenble innført,er det lagt fram enstortingsmelding omungdomstrinnet.Ill.foto: Erik M. Sundtutdanningsnytt.<strong>no</strong>– Må jobbe to år lenger– Hver person må jobbe to år lenger, sastatssekretær Ralf Brauksiepe i det tyskearbeidsdepartementet under åpningenav World Café i Berlin for medlemmer avDas Demographie Netzwerk (DDN), ifølgeseniorpolitikk.<strong>no</strong>. Årsaken er at Tysklandmangler fagfolk, en mangel som vil øke iårene som kommer, melder DNN. [29.04.]Det innføres valgfag på ungdomstrinnet fra høsten2012. I tillegg skal undervisningen bli mervariert og praktisk, blant annet gjen<strong>no</strong>m bedrearbeidsmåter i viktige fag som matematikk oglesing.TeksT: Marianne Ruud> Dette er sentrale punkter i regjeringens meldingtil Stortinget om ungdomstrinnet «Motivasjon– Mestring – Muligheter». Meldingen er denalle første på området siden ungdomsskolen bleinnført for over 40 år siden. KunnskapsministerKristin Halvorsen (SV) er klar på at ungdomstrinnettrenger en fornyelse:– Jeg har under arbeidet med meldingenmottatt innspill fra rundt 3000 elever, lærere ogforeldre, og budskapet som framføres, er nestenenstemmig: De ønsker flere valgmuligheter ogen mer praktisk ungdomsskole, og det får de nåinnfridd.Regjeringens mål er å utvikle nasjonalelæreplaner i 10–12 ulike valgfag, Opplæringen idisse fagene skal både være praktisk og gi eleveneøkt kompetanse. Valgfagene vil ha et nasjonaltbestemt faglig innhold, men det åpnes forstor variasjon i tema og arbeidsmetoder for denenkelte skole. Alle valgfagene skal hente innholdfra minst to av dagens fag, og samlet sett skalvalgfagene dekke alle dagens ordinære fag. Forelever som trenger ekstra utfordringer, vil det blimulig å bruke valgfagene til å ta fag på videregåendenivå.Fra høsten 2012 vil det bli innført 1,5 timermed valgfag på ungdomstrinnet. Dette skal gradvisøkes til 4,5 timer i 2014. En tredjedel av dennetiden er nye timer, mens to tredjedeler hentesgjen<strong>no</strong>m omdisponering av eksisterende timer.En slik fornyelse krever flere lærere og økt lærertetthet,og kostnaden er beregnet til 470 millionerkroner.Lite substans– Stortingsmeldingen beskriver situasjonen godt,men leverer overhodet ikke på tiltak. Her er detmye gammelt nytt og god vilje – og lite substans.Slik oppsummerer nestleder Haldis Holst i<strong>Utdanning</strong>sforbundet lærernes syn på stortingsmeldinge<strong>no</strong>m ungdomstrinnet.Innvendingene mot denne lenge bebudedestortingsmeldingen er mange og alvorlige, ifølge<strong>Utdanning</strong>sforbundet:– Det hjelper ikke å gjøre de to siste timene påfredag mer spennende for elevene, hvis undervisningeni de 28 resterende timene svekkes. Og deter nettopp det som skjer. Når man kutter i de<strong>no</strong>rdinære undervisningen for å innføre et nytt,dyrt valgfag, får lærerne mindre valgmuligheteri sine undervisningsopplegg, påpeker Holst.Tynt– Dette var tynne greier, sier Elisabeth Aspaker,Høyres utdanningspolitiske talskvinne til <strong>Utdanning</strong>som en kommentar til den nye stortingsmeldinge<strong>no</strong>m ungdomstrinnet.– Det snakkes veldig mye om de to ekstratimene, men altfor lite om hva som skal gjøresi de 28 andre. Og det er bra med satsingen påøkt lærertetthet, men det står jo ikke hundrevisav lærere i kø klare til å begynne i skolen. Damå det settes av plasser til å utdanne flere. Jegkan heller ikke se <strong>no</strong>en økt satsing på etter- ogvidereutdanning for de lærerne som allerede eri skolen, sier Aspaker.– Utfordringen med å holde på guttenes skoleinteressekan jeg heller ikke se klare løsningerpå, legger hun til.– Det forskerne har sagt det må satses på, erflere lærere med økt fordypning i fag. Stortingsmeldingensvarer ikke på hvordan den utfordringenskal løses, mener Aspaker.> Les mer på www.utdanningsnytt.<strong>no</strong>Vil ikke ha åpne skoler iTrondheimEt politisk flertall vil ha nye skoler medklasserom – ikke åpne arealer – i Trondheim.Flertallet av politikerne i Trondheimber nå om at nye skoler blir bygd medklasserom og ikke med åpne areal, ifølgeNRK. [29.04.]Pris for Internasjonal ukeVerdal videregående skole er best i landettil å arrangere internasjonal uke. 27. aprilfikk skolen diplom og 50.000 kroner i premiefra juryen. [28.04.]Sørlandet er best på lærlingerIfølge tall fra SSB har Sørlandet flest lærlingeri forhold til folketallet (968 lærlingerpr. 100.000 innbyggere). Deretterkommer Vestlandet (902), Nord-Norge(894), Trøndelag (856) og Østlandet (526).Når det gjelder det enkelte fylke, topperSogn og Fjordane (1021), Nord-Trøndelag(1010), Aust-Agder (974), Rogaland (970),Vest-Agder (964) og Nordland (959),ifølge en pressemelding fra NHO Agder.[28.04.]Fordypningsfagble forenklingsfagMange skoleledere oppfatter fordypningsfagenei samisk, <strong>no</strong>rsk og engelsk som forenkletsammenliknet med intensjonen ilæreplanen. Stort sett skolesvake og litemotiverte elever velger fordypningsfag isamisk, <strong>no</strong>rsk og engelsk, skriver forskning.<strong>no</strong>.I en ny rapport fra NOVA sierskoleledere at de oppfatter disse fordypningsfagenesom forenklingsfag. [26.04.]8
kompeTansesenTerkorT fra kLoden– forslaget frå Helsedirektoratet er <strong>no</strong>k eit døme på at ansvar for svake grupper blir tatt ut av statenshender og gitt til private, seier ada freng frå <strong>Utdanning</strong>sforbundet Hordaland (t.v.), i samtalemed Bergljot rieber-mohn, spesialpedagogisk rådgjevar i statped vest.færre tilbodfor døvblindeI sommar skal Helse- og omsorgsdepartementetta stilling til forslaget om å leggje ned fem avseks kompetansesenter for døvblinde.TeksT og foTo: Ingebjørg Jensen> Avsendar er Helsedirektoratet og arbeidsgruppabak rapporten «Samorganisering avnasjonale kompetansesentre for sjeldne og litekjente diag<strong>no</strong>ser og funksjonshemninger». Brukarrepresentantanei gruppa reserverte seg motkonklusjonane, men Helsedirektoratet går innfor prinsippet om eitt nasjonalt kompetansesenterfor kvar sjeldan diag<strong>no</strong>se. Privateigde Eikholtressurssenter i Drammen er foreslått som nasjonaltkompetansesenter for døvblinde. Valet avEikholt møter krass kritikk, av fleire grunnar: Avseks kompetansesenter i landet var berre Eikholtrepresentert i arbeidsgruppa, og Eikholt manglari dag kompetanse på døvblindfødde.Helse- og omsorgsminister Anne GretheStrøm-Erichsen har <strong>no</strong> forsikra om at senteret iNord-Norge skal få leve vidare. Derimot skal ikkjelenger dei regionale sentra Statped Vest i Bergen,Skådalen i Oslo eller Sig<strong>no</strong> Døvesenter i Andebu iVestfold ta seg av døvblinde over skulealder. Tidlegarei år førte protestar til at forslaget om å leggjened Skådalen skole for døvblindfødde i Oslo bleitrekt tilbake.– Det gode kompetansesystemet som er utviklafor døvblinde i Noreg, er ei unik støtte i opplæringaog i kvardagslivet. Statped skal <strong>no</strong> berrebidra på systemnivå, til dømes gi opplæring tilPP-tenesta, men utan eit regionsenter forsvinnstøtte på individnivå for vaksne. Difor haddedet vore viktig å få tiltaka for dei døvblinde inni diskusjonen om Stortingsmelding 18 «Læringog fellesskap», seier styremedlem Ada Freng i<strong>Utdanning</strong>sforbundet Hordaland.– Fagkunnskapen kan forsvinneBergljot Rieber-Mohn er spesialpedagogisk rådgjevari Statped Vest og medlem av klubbstyret i<strong>Utdanning</strong>sforbundet på arbeidsplassen i Bergen.Ho fryktar at vaksne døvblindfødde, som framleistreng opplæring i eit livsløpsperspektiv, ikkje lengervil få det:– Vi kjem til å halde fram med å gi råd i barnehagarog skule, fordi Statped har ansvar for allefunksjonshemma ifølgje opplæringslova. Men kvaskjer dersom Helse- og omsorgsdepartementetikkje skal betale lenger for dei som treng opplæringheile livet? seier Rieber-Mohn.Ho meiner at ein ikkje kan vente at kommunaneskal ha spesialkompetanse innan kommunikasjo<strong>no</strong>g språk som døvblinde treng.I forslaget skal Nord-Norge og Statped Vest iein overgangsperiode på tre år gjere jobben gjen<strong>no</strong>mprosjektstillingar medan Eikholt byggjer oppekspertise.Korkje Helse- og omsorgsdepartementet ellerHelsedirektoratet ønsker å kommentere saka <strong>no</strong>.> UsaLækjararrisikerer straff> Universitetet i Wisconsin vurderer disiplinæretiltak mot lækjarar ved det medisinskefakultetet for å ha skrive ut falskesjukmeldingar, slik at dei kunne vere medi protestane mot ei ny lov 19. februar utanå risikere sanksjonar for ulovleg fråvær. Detskriv The Chicago Tribune. Den nye love<strong>no</strong>pphevar fagforeiningar for offentleg tilsettesin rett til kollektive forhandlingar.> rUssLandførsteklassingringte innbombetrugsmål> 27. april fekk skule nr. 438 i den sørlegedelen av Moskva ein telefon om at skulenskulle sprengjast. Politiet fann ut at det varein førsteklassing ved skulen som hadderingt inn trugsmålet frå mora sin mobiltelefon.Mora risikerer <strong>no</strong> ei bot, opplysernyhendebyrået Interfaks. Den siste tida harfleire russiske born ringt inn bombetrugsmålmot skulane sine.> sverigeLønstillegg etterelevprestasjonar> Stockholm kommune har peika ut fireskular der lærarane skal få ekstra lønstilleggfordi elevane har skåra høgt i prestasjonsvurderingarog nasjonale prøver. Dei faglegeprestasjonane vert vegd opp mot elevane sinsosiale bakgrunn og kor lenge dei har budd iSverige. Skulane får ikkje ekstra løyvingar tillønstillegg, og rektorane er ikkje forplikta tilå følge oppmodinga frå skuleadministrasjonen.Ein lokal representant for Lärarförbundetseier til Lärarnas Tidning at det er positivtat løna vert kopla til resultata.9