Utdanning nummer 09 2011 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 9/6. mai 2011portrettet.i den ene andreklassen i ett halvår og så en timei den andre neste halvår. Og det er jo moro å høreså lenge etterpå at de få timene var det beste medskoletida, sier hun, før hun fortsetter med flerehistorier som forteller det samme.– Når jeg synger for og med barn, er det ikkejeg som er viktigst. Det viktige er å hjelpe demfram. Å se små mennesker oppleve og utvikleseg, se det glitre i aua på dem, det …, sier hun,og så sier hun ikke mer på en stund.– Jeg visste alltid at jeg ville arbeide med barn,kommer det etter pausen.– Jeg tok for meg en to år yngre nabogutt somjeg syntes snakka dårlig, dro ham med på turerog prata og agerte. Jeg ville lære barn viktige ting.Men jeg ville ikke sette karakterer, derfor er jegførskolelærer, ikke allmennlærer, slår hun fast.Når vi spør hvorfor hun ikke tok musikkutdanningog satsa på en rein musikk-karriere, blirhun det nærmeste Veslemøy Fjerdingstad kankomme svar skyldig. Hun mumler bare noeom at hun ikke fikk lære å spille et instrumentfordi hun ikke fikk være sammen med brødrenei guttemusikken, og fordi det ikke var noen felehun kunne få låne. Dessuten har musikken alltidvært der, uansett. Så vi spør heller hvordanman blir kvedar.På lørdagskveldene, når barnetimen i radioenvar over, satt hele familien sammen og sang, fortellerhun. De sang alt mulig. I familieselskapermed søskenbarn, tanter og onkler kom den klassiskemusikken også sterkt med. Veslemøy, somvar yngst av søskenbarna, la seg gjerne underflygelet mens fetteren, den seinere berømte pianistenHåkon Austbø, spilte, for der lyder detsterkest, forteller hun, før vi er tilbake til kvedinga.Det var alltid sang når fettere og kusiner varsamla, som her. Veslemøy var yngst, bådeblant søsknene og søskenbarna. Til venstre stårfetter Håkon Austbø, som blei pianist. søstersissel har russelue.24– Folkemusikkhalvtimen på radioen, denvar for mor og meg. Det er fra henne jeg har defleste sullene og stubbene og steva. Men i sjuendeklasse hørte jeg Agnes Buen Garnås syngepå Torgball her i Kongsberg. Det var en opplevelsesom fikk meg til å fornemme hvor stortdette med folkemusikk kunne bli. Jeg meiner,mor hadde jo ikke middelalderballader og slikt.Men Kongsberg var ikke noe dårlig sted å vokseopp når det gjaldt å oppleve folkemusikk, jeg varikke gammel da jeg hørte Hauk Buen spille feleførste gang, forteller hun. Men så er hun tilbakeved familien, og særlig mor, igjen.– Hun var husmor med fire unger, og et stortkulturmenneske. Jeg kommer fra en kulturfamilie,sier hun.Morfaren, den kjente norskdomsmannenJohan Austbø, døde før Veslemøy blei født. Menhun forteller begeistra hvordan han innførtenynorsk som skulemål i Os i Hordaland da hankom dit som lærer:– Han bare kasta ut bokmålsbøkene og skaffanye på nynorsk. Spurte ingen, bare gjorde det,sier hun lykkelig, og vi aner et forbilde.Åtte år gammel blei Veslemøy Fjerdingstad yngstesanger i Kongsberg Pikekor.– Du trenger ikke synge så høyt at du overdøverfabrikktuten, sa likevel den strenge dirigentenunder opptaksprøven.Men hvorfor skal ikke Veslemøy tute høyest?– Du mormor, du som bestemmer på Kongsberg,sier Veslemøys barnebarn og forstår ikkeat de kan fortsette å lage våpen på fabrikken nårmormor ikke vil det. Det skjønner egentlig ikkemormor heller. Hun har gått i Kongsbergs minstedemonstrasjonstog: tretten personer demonstrertemot Sovjets invasjon i Tsjekkoslovakia.Men hun har rekord i slengere: Ingen annenkommunestyrerepresentant har fått så mangestemmer fra folk som har stemt på andre parti.Etter tjue år i kommunestyret for Rødt har hunnå meddelt valgkomiteen at hun stiller igjen.– Dessuten har du vært aktiv i Norsk Lærerlag,du er i styret for Norsk Kvedarforum, du har oppdrattbarn og barnebarn i tillegg til å være både pedagog ogkunstner på fulltid. Hvordan får du tid?– Skriv at vi er blitt flinke til å sykle på vannet,kommer det fra kjøkkenet. Ektemannengjennom 38 år, Arne, er oppe for å få seg mat. Såstikker han ned i kjelleren igjen til arbeidet sitt,som er å drive Etnisk musikklubb.Fruen tar en annen innfallsvinkel. Hun fortellerom hvordan jentene på skolen sprang på donår gutta plaga dem. Men ikke Veslemøy. Ikkeengang da Roar Flåthen, nå kjent som en kjempedigerLO-leder og svært storvokst også sombarn, ga seg på henne. Veslemøy forsøkte førstpå pedagogisk vis å forklare hva god oppførsel60-årsdagen feiret Veslemøy Fjerdingstad medkombinert barneselskap og CD-slipp.Foto: Caroline Nesbø Bakervar, men nådde ikke fram.– Så da banka jeg ham opp, sier hun alvorligog storøyd som den 13-åringen hun var da. Roarhusker det ennå, det veit hun fra klassefestenhun arrangerte i romjula 2010.– Jeg sier fra om det jeg meiner. Og det ervel kort sagt at vi skal ha en velferdsstat, og atpengepungen ikke skal styre hvordan folk skalha det. Og særlig at vi skal ha en kulturskole derbarn får holde på med kunst, uavhengig av økonomieni heimen og underholdningsindustrienskommersielle interesser, sier hun.På kulturskolen på Kongsberg har Veslemøykurs i sang ved livets begynnelse for foreldreog småbarn sammen. Hun har opplegg i barnehagefor ett- og toåringer, under navnet «Syngog leik med Veslemøy». «Sangskattkista» harhun og tre andre lærere for fem- og seksåringene.Hun har opplevelsesdag i folkemusikkfor andreklasser, og hun underviser i kvedingpå kulturskolen. Og hun veit at det nytter. Forjommen rakk hun ikke å ta en master i folkekunstfra Høgskolen i Telemark noen månederfør hun fylte seksti i fjor. Til den søkte hun oppbarn hun hadde hatt i barnehagen. Hun villevite om de fortsatt hadde et forhold til folkemusikk.Som kontroll hadde hun ei gruppe ungdommersom ikke hadde arbeida spesielt medfolkemusikk i barnehagen. 125 i alt blei kontakta,de fleste med spørreskjema og noen meddybdeintervju. Svaret var entydig. Blant hennestidligere barnehagebarn var det ingen som saat de ikke likte folkemusikk. Dobbelt så mangesom i kontrollgruppa sa at folkemusikk var noede gjerne lytta til.Så det, san!kr@utdanningsnytt.no«Når jeg synger for og med barn er det ikke jeg som erviktigst. Det viktige er å hjelpe dem fram.»