<strong>Utdanning</strong> > nr 9/6. mai <strong>2011</strong>innspill.«Tenk på de sultne barna i Afrika»> «Spis opp maten din, tenk på de sultne barna i Afrika,» fikk jeg høresom liten. Alltid var det mat igjen på tallerkenen. Øynene mine var mersultne enn magen. Ettersom jeg alltid har vært sta, har det bestandig værtmat igjen etter måltidene. «Tenk på all den maten vi kaster,» sa pappa. Såspiste han opp maten selv.Skal vi praktisere etter egne erfaringer?Vi har alle hatt en barndom der vi har lært matvaner fra våre foreldre. Hvavi skal spise, hvor mye vi skal spise, hva som vil skje hvis vi ikke spiser,og hva som vil skje hvis vi spiser for mye. Hva skjer når barnet begynneri barnehagen? Hvordan skal personalet ta hensyn til alle barn, når hvertbarn har ulike erfaringer? «Personalet må lytte og prøve å tolke dereskroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiskeuttrykk og etter hvert også deres verbale språk» (KD: 2006:13). Rammeplanensier også: «Personalet må være tydelige modeller og bevisste påeget kulturelt og verdimessig ståsted. (…) Personalet må være åpne for åreflektere over egne holdninger og handlinger» (KD: 2006:30). I barnehagenkreves det at de voksne hele tiden jobber med sine egne holdninger.Hvordan vi snakker, hvordan vi uttrykker oss, og hvordan vi behandler desom er rundt oss. Denne jobben krever at vi alltid må jobbe med oss selv.Praksisfortelling«Lisa, fem år, sitter <strong>no</strong>k en gang igjen ved matbordet. Alle de andre barnahar gått ut for å leke. Hun forteller <strong>no</strong>k en gang Trine, 31 år, at hun ikkeer sulten. Trine sier at alle må spise opp den brødskiva de har begynt på,og siden Lisa er blitt så stor jente, må hun lære seg det! Lisa kom sentdenne dagen. Hun hadde spist sammen med pappaen sin rett før hunankom barnehagen. Trine visste at Lisa hadde kommet sent den dagen,men tenkte ikke over at hun kanskje hadde spist sen frokost. Lisa måttespise opp maten, selv om hun allerede var full i magen.»Hva sier denne fortellingen om barns medvirkning?Lisa var fem år i denne fortellingen. Hadde fortellingen vært annerledesom Lisa hadde vært to år? Eller kanskje hun hadde fått lov til å gå frabordet om en annen person hadde vært på vakt den dagen? Kanskje Trinehar blitt opplært til dette fra sine egne foreldre, eller fra barnehagen hunselv gikk i en gang i tiden? Jeg er litt usikker på om fortellingen haddetatt en annen vending om Lisa hadde vært yngre. Det kan virke som omden voksne var veldig klar når det gjelder reglene for å spise opp. Somjeg imidlertid kommer inn på senere, handler dette mye om hvem somsitter med reglene for hva som er lov og ikke. Disse «reglene» burde blitema for et personalmøte, slik at de voksne får muligheten til å diskuteredilemmaer som dette, og slik at barn skal få samme svar fra alle voksne.Når er barnet mett?Hvordan skal vi vite at barnet er mett? Vi som jobber med barn i barnehagen,må lære å kjenne barn på ulike måter. Vi må lære oss å kommuniseremed dem via tale og kroppsspråk. Små barn kan også uttrykke at de er«Foreldre må erkjenne sinpåvirkningskraft når det gjelderderes egne barn.»Privat fotoAv: Kathrine M. Fagereng> førskolelærer,masterstudent i barnehagepedagogikk,Høgskolen i Oslomette. Kjennetegn er at de skyver fra seg maten, begynner å leke med den,spytter den ut, begynner å gråte eller vrir seg unna.Påvirkningskraften foreldre harForeldre må erkjenne sin påvirkningskraft når det gjelder deres egne barn.Det å kunne tenke over sine egne handlinger og holdninger er viktig forbarnets fremtid. Vil vi at barna våre skal arve våre oppfatninger av dårligematvaner, eller vil vi forandre dette her og nå? Dette er holdninger sombarnehagen kan være med å påvirke. Det oppstår som regel diskusjonerom sukkerholdig mat og drikke på foreldremøter, og barnehagen kanher invitere ernæringsfysiologer eller andre som har greie på kosthold.Miljøet rundt matbordetHvordan har barn det rundt matbordet? Senker vi tempoet når vi skalspise? Bruker vi musikk, tenner lys eller leser eventyr? Hva gjør vi for atbarn skal få et godt forhold til mat? Jeg har mange eksempler som handlerom dette, og har selv prøvd ut ulike forhold rundt matbordet. På småbarnsavdelingenjeg jobbet i tidligere, hadde vi en blandet aldersgruppe franull til tre år. Barna hadde som regel masse energi, som særlig kom rettfør maten ble trillet inn på avdelingen. I stedet for å rope og være strenge,gjorde vi <strong>no</strong>e som vi visste barna likte, nemlig å synge. Vi spurte barnahvilke sanger de ville synge, og <strong>no</strong>en ganger spilte jeg gitar til sangene.Gitaren gjorde <strong>no</strong>e med barna, det ga en slags salighet. Vi kunne ogsåfinne på å skru av lyset og tenne stearinlys. Dette skaper stemning ogroer ned barna. Jeg husker også godt den gangen vi arbeidet med temaet«Bukkene Bruse». Barna kunne til slutt hele fortellingen utenat. Vi fortalteden ofte ved matbordet før barna skulle spise.StraffDet er mange måter å straffe barn på dersom de ikke spiser opp maten sin.«Spiser du ikke opp maten din, kommer musa og stjeler den.» Detteer <strong>no</strong>e jeg hørte ofte fra en av mine tidligere medarbeidere. Jeg tror hunønsket at barna skulle bli redde for at maten skulle forsvinne, slik at despiste opp raskere. Men selv er jeg svært skeptisk til slike metoder. Enkeltebarn lager seg visse vaner rundt måltidet, til tider kan barnet for eksempelslite med minsket matlyst. I stedet for å høre at musa kommer og stjelerden, kan det hende at barnet trenger <strong>no</strong>e annet å spise for å få i gang matlystenigjen. Akkurat som oss voksne liker ikke barn å spise det sammehver dag, vi liker variasjon.«Tenk på alle de sultne barna i Afrika, som ikke får mat»I dette tilfellet kjenner jeg meg godt igjen. Som sagt hørte jeg detteomtrent hver eneste dag hjemme ved matbordet. Jeg var ikke et storspistbarn og brukte alltid lang tid på å få ned maten. Pappa hadde bodd i Afrika36
Levendehistoriei sju år og hadde mange sterke minner om barn og voksne som ikke fikki seg <strong>no</strong>k mat og næring. Men jeg hadde ikke de samme tankene somham. Jeg kunne ikke sette meg inn i deres situasjon, jeg fikk jo mat påtallerkenen hver eneste dag. Jeg trengte bare å si at nå er jeg sulten, såhadde jeg en brødskive på fatet fem minutter senere. Når man skal brukeslike eksempler for å få barn til å spise mer, er det kanskje bedre å bruke<strong>no</strong>e som barna vet hva betyr?«Spiser du ikke opp maten din, får du ikke dessert»Dette kaller jeg straff på høyt nivå. Hva er ikke det beste ved et måltid, jodessert. Men skal vi bruke denne gleden mot barna? Da samboeren minvar liten, spiste de fisk til middag fast to ganger i uken. Han hatet smakenav sjømat og brakk seg hver gang. Men jeg tror at så lenge han slapp åspise opp resten av fiskemåltidet, var ikke desserten så viktig. Dette er <strong>no</strong>ket dilemma i mange hjem. Fisk er sunt, året rundt. Jeg mener det er viktigat barn får smake forskjellig mat, men jeg vet også at <strong>no</strong>en smaker kandet ta lang tid før man får sansen for. Kanskje samboeren min hadde spistfisk i dag, om han ikke hadde fått så dårlige minner som liten?«Spiser du skorpa di, blir tennene dine sterke!»Dette er <strong>no</strong>e jeg har hørt ofte ute i praksisfeltet. Blir tennene virkeligsterkere av å spise skorpa på brødskiva? Eller ønsker vi bare at barna skalspise opp, slik at vi vet at de har fått i seg <strong>no</strong>k mat? Etter å ha vært i kontaktmed flere tannleger angående dette temaet, har jeg fått konstatert at tenneneikke blir sterkere av å spise skorper, men at tyggemusklene våre eravhengige av at vi tygger og ikke kun spiser deigmasser og våtfôr. Hvorforkan vi ikke heller gi dyrene de skorpene barna ikke vil ha? «Kast dem tilfuglene,» sa den ene tannlegen jeg var i kontakt med.«Sitt i ro til alle er ferdige med å spise!»Sier du dette ofte til din barnegruppe?Lisa, fem år, måtte sitte alene ved bordet til maten var spist opp. Trine,31 år, ville at Lisa skulle lære at hun måtte spise opp brødskiva før hunfikk gå ut og leke med de andre.Det er viktig at vi lærer barna at vi skal hygge oss sammen ved matbordet,fordi dette er en tid på dagen da vi ikke skal løpe rundt og gjøre akkuratdet vi vil, men en tid der vi skal slappe av og roe ned tempoet. Kroppenvår trenger ny energi, og da er mat veldig viktig for at vi skal kunne fortsettei en hektisk hverdag. I hjemmet kan samlingen ved matbordet væreden eneste tiden på dagen der familien er samlet og får snakket sammeni fred og ro over et godt måltid. Alle har det ikke slik hjemme, derfor erdet viktig at dette blir en fin stund i barnehagen, uten stress og mas.AvslutningsvisFor ett år siden skrev Morten Solheim artikkelen «Om å spise opp matensin». Artikkelen ble publisert på nettsiden barnehageforum.<strong>no</strong>. Dennevakte stor oppmerksomhet og skapte stor diskusjon blant pedagoger, assistenter,foreldre og lærere. Det viser seg at slike debatter er vesentlige foralle som har med barn å gjøre, både de som jobber med barn, og de somhar egne barn. Hvordan vi opptrer, snakker og handler er med på å påvirkede neste generasjonene. Vi trenger derfor flere slike debatter!Skal barna få lov til å skape egne erfaringer og slippe å leve etter våre?Bon appétit!HistoriskatlasHISTORISK ATLAS DIGITAL er endigital læringsressurs til «kateteret»med 60 interaktive kart som visualisererviktige hendelser og historiskeprosesser fra de eldste sivilisasjonertil vår tid.HISTORISK ATLAS har høy fagligkvalitet i kart, tekst, bilder og pedagogiskeløsninger. Boka har et lettforståelig system for å krysskoblegeografiske områder med ulike tidsepokerog hendelser..Bestill gratis prøvelisensog les mer på cdu.<strong>no</strong>.DigitalekartNy bok!37