Revidert nasjonalbudsjett 2011 - Statsbudsjettet

2010–2011 Meld. St. 2 15Revidert nasjonalbudsjett 2011Boks 2.1 Prisoppgang på energi- og matvarerEnergi- og matvareprisene har tatt seg betydeligopp de to siste årene, jf. figur 2.2. Ifølge FNsmat- og jordbruksorganisasjon (FAO) er matvareprisenenå høyere enn rekordnivået sommeren2008, mens prisen på olje fortsatt er noelavere enn da den var på sitt høyeste i forkant avfinanskrisen.Oljeprisen har variert betydelig de sisteårene. Mens prisen steg til rekordnivåer i forkantav finanskrisen, førte krisen til at prisen falttil under 230 kroner per fat mot slutten avdesember 2008. Oljeprisen har deretter tatt segopp igjen, til 550 kroner per fat ved utgangen av2010. Prisene har fortsatt å stige i år. I slutten avapril var oljeprisen om lag 660 kroner per fat.Prisveksten både før finanskrisen og siden 2009må ses i sammenheng med sterk vekst i etterspørselenfra framvoksende økonomier, somKina og India. Siden januar i år har den politiskeuroen i Midtøsten og Nord-Afrika bidratt til atoljeprisen har tatt seg videre opp. I Libya ogYemen har urolighetene ført til lavere produksjonav olje. Mens Libya før uroen brøt ut varverdens 12. største oljeeksportør, er eksportennå nesten opphørt. Saudi-Arabia og enkelteandre land har økt sin produksjon for å erstattebortfallet av libysk olje på verdensmarkedet.Frykt for at urolighetene skal spre seg ytterligereog eventuelt også ramme Saudi-Arabia,som ved siden av Russland er verdens størsteprodusent og eksportør av råolje, er trolig enviktig faktor bak oppgangen i oljeprisen de sistemånedene. Et tredje forhold som kan ha bidratttil den kraftige prisoppgangen i år, er at olje harblitt sett på som et attraktivt plasseringsobjektblant finansielle investorer. De store endringenei oljeprisen den siste tiden illustrerer at usikkerhetenom utviklingen i oljemarkedet er stor.Sterk vekst og økt levestandard i framvoksendeøkonomier har også bidratt til økte matvareprisersiden tusenårsskiftet. I siste halvdel av2010 tiltok veksten kraftig for flere matvaregruppersom følge av at viktige produsentland blerammet av ugunstige værforhold, naturkatastroferog avlingssvikt. Prisene har økt markert bl.a.på sukker, hvete og mais, samt fett og oljer. Tilbudetpå verdensmarkedene ble i tillegg begrensetsom følge av at flere av de rammede produsentlandeneinnførte eksportrestriksjoner. Motslutten av sommeren 2010 la for eksempel Russlandned forbud mot korneksport, og Ukrainainnførte kvoter på eksport av bl.a. hvete ogbygg.Matvareprisene påvirkes videre av utviklingeni energiprisene, og den sterke oppgangen ioljeprisen kan ha forsterket veksten i matvareprisene.Oljeprisen påvirker produksjonskostnadenegjennom bøndenes bruk av drivstoff ogkan også ha betydning for prisen på viktige innsatsfaktorersom gjødsel. Videre kan økt produksjonav biodrivstoff de siste årene ha gitthøyere samvariasjon mellom matvareprisene ogoljeprisen. Ifølge IMF la produksjon av maisbasertetanol beslag på om lag 15 pst. av den globalemaisproduksjonen i 2010.Det er grunn til å tro at prisutviklingen påolje og matvarer vil bli mer stabil etter hvertsom forstyrrelsene på tilbudssiden avtar. Medmindre nye værforstyrrelser inntreffer, venterIMF at det globale matvaretilbudet vil ta seg oppi 2011 og at den sterke prisveksten dermed vilavta. Det vil imidlertid ta noe tid å bygge oppmatvarelagrene igjen, og til disse buffrene er tilbakepå mer normale nivåer vil matvareprisenevære sensitive for forstyrrelser på tilbudssiden.På lengre sikt vil sterk vekst i etterspørselen fraen økende og stadig mer velstående befolkning iframvoksende økonomier fortsette å bidra tilpress på verdens råvareressurser.Anslagene i denne meldingen er basert på atveksten i internasjonal økonomi vil holde seg godtoppe framover. Det er likevel flere forhold somskaper usikkerhet rundt det videre forløpet, blantannet:– Statsgjeldssituasjonen i USA og i hvilken gradamerikanske myndigheter klarer å strammeinn budsjettene.– Statsgjeldssituasjonen i enkelte euroland ogderes evne til å betjene statsgjelden.– Utviklingen i energi- og matvareprisene.– Utviklingen i boligmarkedet i enkelte industriland.– Mulig overoppheting i framvoksende økonomier.– Utviklingen i Japan, og i hvilken grad skadeneetter naturkatastrofen påvirker produksjonen iresten av verden.