Revidert nasjonalbudsjett 2011 - Statsbudsjettet

2010–2011 Meld. St. 2 55Revidert nasjonalbudsjett 2011gifter under Finansdepartementet med3,7 mill. kroner i 2011.De foreslåtte endringene i skatte- og avgiftsoppleggetinnebærer en samlet provenyøkning på 5,7mill. kroner påløpt og 6,7 mill. kroner bokført i2011 sammenliknet med saldert budsjett for 2011.Regjeringen foreslår også enkelte andre endringerpå skatte- og avgiftsområdet:– Måten skattelisten offentliggjøres på blirendret. Skattelisten skal bare være tilgjengeligpå skatteetatens hjemmesider på Internettfram til neste års liste blir lagt ut. Den som vilsøke i listen, må logge seg på med MinID. Pressenskal fortsatt få en elektronisk kopi av skattelisten,og kan bruke opplysningene til journalistiskeformål. For å få slik kopi må det enkeltepresseorgan inngå avtale med skatteetaten omikke å publisere hele eller deler av skattelistenfor personlige skatteytere på Internett.– Skattytere som flytter til andre stater i EØS, iforbindelse med fusjon, fisjon eller ren selskapsutflytting,kan utsette inntektsføring avgevinst- og tapskonto samt negativ saldo påsamme måte som skattytere som blir i Norge.– Det innføres et toårskrav ved realisasjon avandel i deltakerlignet selskap under densåkalte 90-prosentregelen i fritaksmetoden.– Det innføres en hjemmel for informasjonsutvekslingmellom Norges forskningsråd ogSkatteetaten i Skattefunn-ordningen og sanksjonerved brudd på vilkår for godkjent Skattefunn-prosjekt.– FIFU- prinsippet (først inn, først ut) blir lovfesteti relasjon til gavetransaksjoner.– Rekkefølgen for fradrag (kredit) for skatt betalti utlandet blir presisert.– Det gjennomføres mindre justeringer i pensjonsskattereglene.– Arveavgiftsloven endres slik at gjeldene reglerfor ektefelleuskifte får tilsvarende anvendelsepå samboeruskifte. I tillegg endres loven slik atutdelinger fra uskiftebo til felles livsarvingerskal regnes å komme fra begge ektefelleneeller samboerne, og dermed gir rett til to fribeløp.– Praksisen for tidfesting ved årsskiftehandlermed VPS-registrerte aksjer blir endret.– Forslag om presiseringer og opprettelser i lovtekst.For forslagene som berører bevilgningene og sektoravgiftenepå Kulturdepartementets og Finansdepartementsområder, vises til Prop. 120 S(2010 – 2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringeri statsbudsjettet 2011. De øvrige forslageneblir omtalt nærmere i Prop. 116 LS (2010 – 2011)Endringar i skatte- og avgiftsreglane mv.3.5 Pengepolitikken og finansiellstabilitetPengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomienet nominelt ankerfeste. Retningslinjenefor pengepolitikken fra 2001 etablerte fleksibelinflasjonsstyring som rettesnor for Norges Banksrentesetting. Norges Banks operative gjennomføringav pengepolitikken skal rettes inn mot lav ogstabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisenesom over tid er nær 2,5 pst. På kort ogmellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynettil lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabiliteti produksjon og sysselsetting. Pengepolitikkenskal også bidra til stabile forventninger omvalutakursutviklingen. Budsjett- og pengepolitikkenmå virke sammen for å bidra til målet om enstabil utvikling i norsk økonomi. Retningslinjenefor pengepolitikken er gjengitt i boks 3.5.For å dempe virkningen av den internasjonalefinanskrisen på norsk økonomi reduserte NorgesBank styringsrenten fra 5,75 pst. i oktober 2008 til1,25 pst. i juni 2009, jf. figur 2.3B. Dette er detlaveste nivået styringsrenten noensinne har liggetpå. I lys av at det igjen var utsikter til oppgang iøkonomien og økt inflasjon, satte Norges Bank fraoktober 2009 til mai 2010 styringsrenten opp med0,75 prosentpoeng, til 2 pst. Strategien til hovedstyret,som ble lagt fram i forbindelse med publiseringenav Pengepolitisk rapport 1/11 i mars i år,er at ”… styringsrenten bør ligge mellom 1¾ og 2¾prosent fram til neste rapport legges fram 22. juni2011 med mindre norsk økonomi blir utsatt for nyestore forstyrrelser”. Norges Banks rentebane fraden samme pengepolitiske rapporten antyder atstyringsrenten vil bli satt opp til 2,5 pst. som gjennomsnittfor 4. kvartal 2011 og 3,9 pst. som gjennomsnittfor 4. kvartal 2012. På rentemøtet den 12.mai i år ble renten økt videre til 2,25 pst. I pressemeldingenetter møtet skrev Norges Bank at denlave prisveksten og den sterke krona isolert setttaler for å holde renten lav. Samtidig påpekte bankenat "Det er utsikter til at både kapasitetsutnyttingenog prisstigningen vil tilta i løpet av det nesteåret. Hensynet til å stabilisere aktiviteten og inflasjonenet stykke fram i tid, taler for at renten bør settesopp”.Pengemarkedsrentene følger styringsrentenmed en margin. Så langt i år har tremåneders pengemarkedsrenteøkt noe, fra vel 2½ pst. rundt