Revidert nasjonalbudsjett 2011 - Statsbudsjettet

58 Meld. St. 2 2010–2011Revidert nasjonalbudsjett 2011at etterspørselen etter varer og tjenester vil holdeseg oppe framover.Finansmarkedene internasjonalt preges fortsattav den anstrengte situasjonen for statsfinansenei flere land. Ifølge IMF og OECD er innstrammingsbehovenebetydelige både i USA, Japan ogflere europeiske land. Foreløpig er det imidlertidbare for enkelte land i Europa at bekymringerknyttet til statsgjelden har gitt seg påtageligeutslag i prisingen i finansmarkedene. Dersom slikusikkerhet skulle spre seg til flere land, kan det giproblemer for banksektoren i Europa, økte påslagi penge- og kredittmarkedene og vanskeligere tilgangpå finansiering for husholdninger og foretak.Situasjonen i internasjonale finansmarkeder ernærmere omtalt i kapittel 2.Regjeringens vurderinger av utsiktene for denfinansielle stabiliteten er nærmere omtalt i Finansmarknadsmeldinga2010, som ble lagt fram 14.april i år.3.6 Sysselsettings- oginntektspolitikkenVerdiskaping og velferd avhenger av hvor godt viklarer å nyttiggjøre oss arbeidskraften – vår viktigsteressurs. Høy arbeidsinnsats per innbyggergir store skattegrunnlag og bidrar til offentligeinntekter. Den gradvise aldringen av befolkningeninnebærer at bærekraften i de fellesfinansiertevelferdsordningene avhenger av at vi lykkes medarbeidslinjen. Sysselsettingspolitikken skal leggetil rette for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet,slik at flest mulig kan delta i arbeidslivet. ForRegjeringen er også et inkluderende arbeidsliv,der alle kan delta, et viktig mål. Arbeid gir denenkelte økonomisk selvstendighet, og arbeidsliveter en viktig arena for sosial inkludering. Samtidigvil offentlige finanser styrkes, dersom stønadsmottakereutenfor arbeidsstyrken kan bringesover i sysselsetting. Velferdsordningene må innrettesslik at det lønner seg å arbeide, samtidigsom de skal sikre en rimelig levestandard for demsom ikke kan forsørge seg selv. Dette er viktigepremisser bl.a. for utformingen av ny uførepensjon,som Regjeringen har planlagt å legge framom kort tid. Det samme gjelder for sysselsettingsstrategienfor personer under 30 år med nedsattfunksjonsevne, som vil bli lagt fram til høsten.Som i de øvrige skandinaviske land er densamlede yrkesaktiviteten høy i Norge sammenliknetmed OECD-gjennomsnittet, og arbeidsledighetener lav. Motstykket til dette er at andelen avbefolkningen som er utenfor arbeidsstyrken erliten. Fordelingen av personer utenfor arbeidsstyrkenetter hovedaktivitet har endret seg betydeligover tid, jf. boks 3.6.Målt i antall arbeidede timer er yrkesaktivitetenikke høyere i Norge enn i mange andreOECD-land. Det må bl.a. ses i sammenheng medat deltidsandelen, særlig blant kvinner, er høy.Mens vel 20 pst. av de sysselsatte i Norge arbeidetmindre enn 30 timer i uka i 2009, var den tilsvarendeandelen i OECD-området samlet om lag 16pst. Et relativt høyt sykefravær i Norge sammenliknetmed i mange andre land, bidrar også til åredusere antall arbeidede timer.I 2010 mottok så mange som om lag hverfemte person i alderen 18 – 66 år en helserelaterttrygdeordning eller AFP. Til sammenlikning mottokhver åttende person i denne aldersgruppen tilsvarendeytelser på midten av 1990-tallet. Densamlede uføretilbøyeligheten har imidlertid holdtseg relativt stabil de siste årene, jf. figur 3.14A,selv om det har vært store forskjeller i ulikealdersgrupper. I årene framover vil sammensetningenav arbeidsstyrken endres ved at det blirflere eldre arbeidstakere som tradisjonelt har hatthøy uføresannsynlighet. Det trekker isolert sett iretning av at antallet mottakere av trygdeytelservil fortsette å øke. I tillegg har det de senere årenevært sterk vekst i andelen unge som får innvilgetvarig uførepensjon. Dette bidrar til å redusere densamlede tilgangen på arbeidskraft i svært mangeår, noe som understreker betydningen av å lykkesmed arbeidslinjen. Det er svært alvorlig når ungeikke får fotfeste i arbeidsmarkedet.Langvarig sykefravær er gjerne inngangsportentil varig uførepensjon, og det er særlig viktig åsette inn tiltak i en tidlig fase. I den nåværende IAavtalener tidlig innsats, bl.a. i form av krav tilarbeidsgiver og NAV og plikter for den sykemeldte,vektlagt sterkere enn i den foregåendeavtalen. Dette er fulgt opp av Regjeringen i ennylig framlagt lovproposisjon. Sykefraværet avtokmed vel 9 pst. fra 2009 til 2010, etter en oppgangpå om lag 7 pst. året før, jf. figur 3.14B. Noe avsvingningene de siste to årene kan tilskrives svineinfluensaenhøsten/vinteren 2009. Nedgangen isykefraværet bremset opp mot slutten av fjoråret,og det er i denne meldingen lagt til grunn at dettrygdefinansierte fraværet vil holde seg om laguendret fra 2010 til 2011.Arbeidsmarkedstiltakene omfatter både tiltakrettet mot ledige med behov for arbeidsrettetbistand og tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne.Det økonomiske tilbakeslaget i etterkant avfinanskrisen førte til en viss økning i arbeidsledigheteni 2009 og 2010. Høy ledighet har en tendens