Revidert nasjonalbudsjett 2011 - Statsbudsjettet

2010–2011 Meld. St. 2 65Revidert nasjonalbudsjett 2011anser slik teknologi som nødvendig for å kunne nåambisiøse internasjonale klimamål.I forbindelse med Norges siste rapportering tilFN under Klimakonvensjonen i 2009 ble det påusikkert grunnlag anslått at gjennomførte tiltaksiden 1990 ville bidra til å redusere utslippene avklimagasser med i størrelsesorden 11 – 14 mill.tonn CO 2 -ekvivalenter i 2010 og 13 – 17 mill. tonnCO 2 -ekvivalenter i 2020 sammenliknet med et forløputen disse tiltakene.3.8 Norsk bistand til Island og densenere tids utvikling i IcesavesakenNorge gikk høsten 2008 sammen med Danmark,Finland og Sverige om å tilby Island langsiktigelån på til sammen 1,8 mrd. euro knyttet til landetsstabiliseringsprogram med IMF. Det norske lånetilsagneter på 480 mill. euro og organisert som etlån fra Norges Bank til den islandske sentralbanken,med garanti fra den norske staten. Det erredegjort for grunnlaget for det norske lånetilsagneti St.prp. nr. 47 (2008 – 2009) Om fullmakt til åstille statsgaranti for lån fra Norges Bank til SeðlabankiIslands. Ytterligere informasjon om Regjeringenshåndtering av støtten til Island er gitt ifinansminister Johnsens skriftlige uttalelse tilfinanskomiteen i forbindelse med Dokument 8:46S (2009 – 2010) om bistand til Island uavhengig avIcesave-avtalens skjebne.I Finansmarknadsmeldinga 2010, som ble lagtfram 15. april, informerte Finansdepartementetom status for de nordiske lånene til Island ogframdriften for Islands stabiliseringsprogram medIMF, herunder spørsmålet om den islandske statensforpliktelser knyttet til garantier for innskuddfra britiske og nederlandske innskytere i den fallerteislandske banken Landsbanki (Icesave), jf.Meld. St. 21 (2010 – 2011) kapittel 10.8. Sombeskrevet i innledningen til meldingen omhandlerden i hovedsak forhold i 2010, men på enkeltepunkter er framstillingen oppdatert med informasjonfra de første månedene i 2011.Som beskrevet i Finansmarknadsmeldinga2010 forhandlet islandske myndigheter fram en nyIcesave-avtale med Nederland og Storbritanniahøsten 2010. Et bredt flertall i Alltinget sluttet segtil avtalen 16. februar 2011, men presidentenvalgte likevel å legge avtalen fram for folkeavstemning.I folkeavstemningen 9. april ble denne nyeIcesave-avtalen avvist. Arbeidet med teksten tilFinansmarknadsmeldinga ble avsluttet før folkeavstemningenhadde funnet sted. På denne bakgrunnvil departementet nedenfor gi en nærmereredegjørelse for, og vurdering av hva utfallet avfolkeavstemningen kan bety for Islands stabiliseringsprogram,de nordiske lånene og den norskebistanden til Island.Deltakelsen i folkeavstemningen 9. april var på75 pst., og 60 pst. av velgerne stemte for å avviseden reviderte Icesave-avtalen. Dette er andregang en framforhandlet avtale med Storbritanniaog Nederland om løsning av Icesave-saken, somAlltinget har sluttet seg til, avvises i folkeavstemning.Observatører har pekt på at motivasjonenfor å stemme nei for mange var et ønske om å fåen rettslig prøving av Islands forpliktelser. Denislandske statsministeren har uttalt at utfallet avfolkeavstemningen betyr at det islandske folk ikkevil akseptere krav om å dekke kostnader knyttettil innskuddsgarantier før den rettslige forpliktelsentil å gjøre det er klar og utvetydig. Islandskemyndigheter har etter folkeavstemningen understreketat Island vil honorere sine internasjonaleforpliktelser.EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har i åpningsbrevdatert 26. mai 2010 åpnet traktatbruddsakmot Island. ESA anfører at Island hadde brutt sinplikt etter innskuddsgarantidirektivet til minst åsikre dekning av tap på inntil 20 000 euro for innskyterei Icesave i Nederland og Storbritannia.ESA anførte også at islandske myndigheter haddeforskjellsbehandlet innskytere i Landsbankis filialeri Island og innskytere i Landsbankis filialer iNederland og Storbritannia (Icesave) i strid medforbudet mot diskriminering på grunn av nasjonaliteti EØS-avtalen. ESA opplyste videre at de varkjent med at Island forhandlet med Nederland ogStorbritannia om en Icesave-avtale, og antok at detikke ville være nødvendig for ESA å følge oppspørsmålet om traktatbrudd dersom det ble oppnåddenighet mellom landene.Etter folkeavstemningen har ESA igjen tattopp saken. I en pressemelding opplyste ESA 11.april at de forventet et snarlig svar på sitt åpningsbrev.Islandske myndigheter besvarte åpningsbrevet2. mai 2011. Islandske myndigheter bestrider isvaret at Island har brutt EØS-forpliktelser. Deopplyser også at de forventer at islandske domstoleri løpet av tre til fem måneder vil ha tatt stillingtil krav fra innskuddsgarantiordningene i Nederlandog Storbritannia om fortrinnsrett i avviklingenav Landsbanki, og at boet etter Landsbankiforbereder salg av aktiva og snart vil offentliggjøreanslag for eiendeler og dekningsgrad samtstarte utbetaling til kreditorene.Om ESA, etter å ha vurdert de islandske argumentene,fastholder at Island har brutt EØS-for-