Revidert nasjonalbudsjett 2011 - Statsbudsjettet

2010–2011 Meld. St. 2 41Revidert nasjonalbudsjett 2011Tabell 3.4 Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2011. Endringer fra saldert budsjett. Mill. kronerSaldertbudsjettEndringRevidertnasjonalbudsjettA Inntekter utenom petroleumsinntekter........................................ 800 167 23 787 823 954Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge ................................... 737 558 17 084 754 642Renteinntekter ............................................................................ 21 950 -1 968 19 981Andre inntekter........................................................................... 40 660 8 671 49 331B Utgifter utenom petroleumsvirksomhet....................................... 935 138 4 647 939 785Renteutgifter ............................................................................... 22 573 -1 033 21 540Dagpenger................................................................................... 12 930 -790 12 140Andre utgifter.............................................................................. 899 636 6 470 906 105C Oljekorrigert overskudd (A– B).................................................... -134 971 19 140 -115 831D Kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten ................................ 288 007 23 335 311 342E Avsetning til Statens pensjonsfond utland ................................... 153 036 42 475 195 511F Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond............... 113 100 4 400 117 500G Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond 266 136 46 875 313 011Kilde: Finansdepartementet.3.1.4 Nærmere om strukturelt, oljekorrigertunderskuddDet samlede overskuddet på offentlige budsjetterkan endre seg betydelig fra år til år uten at detteer uttrykk for endringer i finanspolitikken. Detreflekterer at overskuddet ikke bare påvirkes avendringer i innretningen av budsjettet, men ogsåav svingninger i inntektene fra petroleumsvirksomheten,endringer i konjunktursituasjonensamt enkelte andre forhold. For å få et best muligbilde av den underliggende innretningen av budsjettpolitikkenog bruken av oljeinntekter er dethensiktsmessig å se på utviklingen i budsjettbalansenutenom inntekter og utgifter knyttet tilpetroleumsvirksomheten. I tillegg er det nødvendigå korrigere bl.a. for konjunkturelle svingningeri skatter og avgifter og i ledighetstrygden.Finansdepartementet har siden Nasjonalbudsjettet1987 benyttet en indikator for strukturelt,oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet for åvurdere innretningen av budsjettpolitikken. Etterat handlingsregelen ble innført i 2001, har nivåetpå det strukturelle, oljekorrigerte underskuddetspilt en viktig rolle i det finanspolitiske rammeverket,som et mål på den underliggende bruken avoljeinntekter over statsbudsjettet. Ved å styre etterdette målet for bruk av oljeinntekter sikter en motat den faktiske overføringen fra fondet skal følgeden forventede realavkastningen av Statens pensjonsfondutland over tid Også i en rekke andreland, herunder landene i EU, står indikatorer forstrukturelt budsjettoverskudd sentralt i de finanspolitiskerammeverkene.For å komme fra det oljekorrigerte til detstrukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddetgjøres følgende korreksjoner:– Det korrigeres for at ulike skatte- og avgiftsinntekteravviker fra sine trendverdier og for atutbetalingen av ledighetstrygd avhenger avkonjunktursituasjonen. Den positive korreksjoneni 2010, jf. tabell 3.5, må ses i sammenhengmed at gevinster i finansnæringen bidro til åtrekke etterskuddsskattene opp.– Det korrigeres for forskjellen mellom faktiskenivåer og anslåtte normalnivåer på overføringenefra Norges Bank og på statens renteinntekterog renteutgifter. Størrelsen på korreksjonentrekkes opp av at det som ledd i enøkning av Norges Banks egenkapital fra ogmed 2002 og i en periode framover ikke bliroverført midler fra banken til statsbudsjettet.En korreksjon for avviklingen av Folketrygdfondetsbeholdning av kontolån til staten fra ogmed 2007 trekker i motsatt retning.– Det korrigeres for regnskapsmessige omleggingerog for endringer i funksjonsfordelingenmellom stat og kommune som ikke påvirkerden underliggende utviklingen i budsjettbalansen.