Revidert nasjonalbudsjett 2011 - Statsbudsjettet

2010–2011 Meld. St. 2 33Revidert nasjonalbudsjett 2011I internasjonal sammenheng er yrkesdeltakelsenblant eldre høy i Norge. Over 69 pst. i aldersgruppen55 – 64 år var yrkesaktive i 2009, og dette ernesten 12 prosentpoeng høyere enn i OECD-området.For menn har det imidlertid vært en langvarignedadgående trend i yrkesdeltakelsen, og særligfor de eldste aldersgruppene, jf. figur 2.14. Dettemå ses i sammenheng med økt uførepensjonering,samt innføring og utvidelse av AFP-ordningen. Forkvinner har derimot yrkesfrekvensene vært relativtstabile eller økt, etter hvert som innslaget avfødselskohorter med stadig sterkere yrkestilknytningog høyere utdanning øker.Fallet i yrkesaktiviteten for menn stoppet oppnoe etter årtusenskiftet og har deretter tatt seg littBoks 2.5 Yrkesdeltakelsen blant eldreopp igjen. Den positive utviklingen de siste årenekan skyldes tilpasninger til varslede endringer ipensjonssystemet, samt tiltak og forsterket fokuspå den kunnskapen seniorer i arbeidslivet besitter.Den gradvise avviklingen av avkorting av pensjonmot arbeidsinntekt for aldersgruppen 67 – 69, samtenkelte tidligere endringer, kan ha bidratt til oppgangenfor de eldste.Den økte yrkesaktiviteten blant eldre kan ogsåha sammenheng med den sterke og langvarigehøykonjunkturen før finanskrisen, da etterspørselenetter arbeidskraft økte kraftig. Finanskrisenhar imidlertid ikke ført til nedgang i eldres yrkesfrekvenser,og det peker i retning av at utviklingener av mer strukturell art.A. Menn9080706050403020100Yrkesfrekvenser for personer 60 – 69 år. 1972-2010 160 år61 år62 år63 år64 år65 år66 år67 år68 år69 årB. Kvinner901972-1980 1981-1986-1990 1991-1996-2000 2001-2006-20101980 1985 1990 1995 2000 2005 2010807060 år6061 år5062 år63 år4064 år3065 år66 år2067 år1068 år69 år01972-1980 1981-1986-1990 1991-1996-2000 2001-2006-20101980 1985 1990 1995 2000 2005 2010Figur 2.14 Yrkesfrekvenser for personer 60 – 69 år1Aldersdefinisjonen ble i 2006 endret fra alder ved utgangen av året til alder på referansetidspunktet.Kilde: Statistisk sentralbyrå.Den observerte utviklingen i arbeidstilbudet ergodt i samsvar med den utvikling som søkes oppnåddgjennom endringer i pensjonssystemet. Pensjonsreformeninnebærer en klar styrking av deøkonomiske insentivene til å stå lengre i arbeid.Med tiltakende aldring av befolkningen vil bærekrafteni de fellesfinansierte velferdsordningeneavhenge av at vi lykkes med arbeidslinjen.Det er for tidlig å trekke klare konklusjonerom den faktiske tilpasningen til pensjonsreformen.For 2011 kan den umiddelbare effekten på yrkesaktivitetenbli negativ som følge av at fem nye årskullfikk adgang til å ta ut pensjon fra årsskiftet.Insentivene fra pensjonsreformen til størrearbeidsinnsats vil forsterkes over tid. Tidligereberegninger fra Statistisk sentralbyrå viser at totaltantall utførte timeverk kan øke med 8½ pst. i 2050som følge av pensjonsreformen, sammenliknetmed utviklingen ved en videreføring av det tidligerepensjonssystemet. Den nye uttaksmodellener det viktigste elementet, og anslås å bidra med 6prosentpoeng av den anslåtte økningen i timeverkene.Andre studier av pensjonsreformen har ogsåtallfestet betydelige positive arbeidstilbudseffekterbåde på kort og lang sikt. Alderspensjonssystemeti folketrygden virker imidlertid sammen medandre ordninger og systemer. Uformingen av tjenestepensjonsordningerog tilgrensede systemersom uførepensjon mv. vil kunne påvirke arbeidsinsentivenei pensjonsreformen og dermed yrkesaktiviteten.Det er viktig at de er innrettet for åunderstøtte pensjonsreformen.