Revidert nasjonalbudsjett 2011 - Statsbudsjettet
Revidert nasjonalbudsjett 2011 - Statsbudsjettet
Revidert nasjonalbudsjett 2011 - Statsbudsjettet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
40 Meld. St. 2 2010–<strong>2011</strong><strong>Revidert</strong> <strong>nasjonalbudsjett</strong> <strong>2011</strong>Boks 3.2 Endrede anslag for bruk av oljeinntekterAnslagene for bruk av oljeinntekter er vesentlignedjustert siden Nasjonalbudsjettet <strong>2011</strong>, og for<strong>2011</strong> anslås nå bruken av oljeinntekter å liggeklart under 4-prosentbanen, jf. tabell 3.3. Flereforhold har bidratt til de endrede anslagene:– Høye skatte- og avgiftsinntekter. Som detframgår av figur 3.1, har skatte- og avgiftsinntekteneholdt seg mye bedre oppe enn undertidligere nedgangskonjunkturer. Statsregnskapetviser at skatte- og avgiftsinntekteneble 14,3 mrd. kroner høyere i 2010 enn venteti fjor høst, mens anslaget for innbetalte skatteri <strong>2011</strong> er oppjustert med 17,1 mrd. kroner.Anslaget for strukturelle skatter er satt oppmed vel 11 mrd. kroner for 2010 og 13 mrd.kroner for <strong>2011</strong>.– Økte utbytter. Flere selskaper der staten hareierandeler har lagt fram gode resultater for2010. Statens utbytteinntekter i <strong>2011</strong> er somfølge av dette satt opp med 6,7 mrd. kroner,Kilde: Finansdepartementet.og er dermed tilbake på nivået fra førfinanskrisen. For 2010 ble statens utbytteinntektersatt ned med 4,1 mrd. kroner i forbindelsemed nysalderingen, som følge av tilbakeføringav mottatt utbytte fra Statkraft.– <strong>Statsbudsjettet</strong>s utgifter og inntekter utenomskatter og utbytter er satt ned med 5,2 mrd.kroner for 2010 sammenliknet med tallene iNasjonalbudsjettet <strong>2011</strong>. For <strong>2011</strong> er dissepostene satt opp med 4,5 mrd. kroner, hvorav2,9 mrd. kroner er knyttet til merutgifter tillønns- og trygdeoppgjøret som følge av høyerelønnsvekst i <strong>2011</strong> og etterslepskompensasjonfor høyere lønnsvekst i 2010.– Markedsverdien av Statens pensjonsfondutland ved utgangen av 2010 ble knapt 63mrd. kroner høyere enn anslått i fjor høst.Forventet fondsavkastning i <strong>2011</strong> er dermedøkt med 2,5 mrd. kroner.Tabell 3.3 Endringer i anslag for bruk av oljeinntekter utover 4-prosentbanen. Mrd. kroner2010 <strong>2011</strong>Avstand til 4%-banen, Nasjonalbudsjettet <strong>2011</strong> 19,1 7,4Avstand til 4%-banen, <strong>Revidert</strong> <strong>nasjonalbudsjett</strong> <strong>2011</strong> 6,8 -10,3Endret avstand 12,3 17,7Herav bidrag fra:Økte strukturelle skatter 11,2 13,0Økte utbytteinntekter -4,1 6,7Reduserte utgifter og øvrige inntekter (netto) 5,2 -4,5Høyere forventet fondsavkastning 0,0 2,5utgjorde fondskapitalen om lag 3 077 mrd. kroner.Anslaget for nettoavsetningene i fondet i <strong>2011</strong> eroppjustert med drøyt 42 mrd. kroner sammenliknetmed anslaget i Nasjonalbudsjettet <strong>2011</strong>. Oppjusteringenskyldes både høyere netto kontantstrømfra petroleumsvirksomheten og lavereuttak fra fondet som følge av lavere oljekorrigertunderskudd, jf. tabell 3.4. En sterkere krone harhittil i år redusert markedsverdien av fondet målt inorske kroner, men reduserer ikke den internasjonalekjøpekraften av fondet. Med 4 pst. realavkastningut året, målt i utenlandsk valuta, kan densamlede kapitalen i Statens pensjonsfond utlandved utgangen av <strong>2011</strong> nå anslås til 3 350 mrd. kroner.Dette er knapt 10 mrd. kroner lavere enn lagttil grunn i Nasjonalbudsjettet <strong>2011</strong>.Statens utgifter til alderspensjoner i folketrygdenkommer først til syne på budsjettet etter hvertsom pensjonene utbetales. Statens forpliktelser tilframtidige utbetalinger knyttet til allerede opptjenterettigheter til alderspensjon i folketrygdener imidlertid betydelige, og de øker raskt. Basertpå nytt pensjonssystem kan nåverdien av alleredeopptjente alderspensjonsrettigheter i folketrygdenanslås til vel 5 140 mrd. kroner ved utgangenav <strong>2011</strong>. De opparbeidede rettighetene til alderspensjonerer således langt større enn kapitalen iStatens pensjonsfond.