Revidert nasjonalbudsjett 2011 - Statsbudsjettet

2010–2011 Meld. St. 2 21Revidert nasjonalbudsjett 2011De framvoksende økonomiene i Sentral- ogØst-Europa har siden årtusenskiftet vært inne i enperiode med rask økonomisk vekst. Underfinanskrisen var fallet i BNP for regionen settunder ett på linje med fallet i industrilandene, menveksten kom raskere tilbake til et høyt nivå.I Russland førte finanskrisen og lav oljepris tilfall i investeringene, og BNP falt kraftig. Produksjonog sysselsetting har siden tatt seg opp, menproduksjonen er foreløpig langt under beregnettrendnivå. Den private etterspørselen er lav og viltrolig bidra til svak vekst i økonomien framover.Det legges i denne meldingen til grunn en vekst iBNP på 4¼ pst., som er om lag 3 prosentpoenglavere enn gjennomsnittet for de fem årene forutfor finanskrisen. Russland er verdens største oljeprodusentved siden av Saudi-Arabia, og oljesektorenutgjør en betydelig del av russisk økonomi.Med en videreføring av oljeprisen rundt dagensnivå kan BNP-veksten ta seg raskere opp framover.I framvoksende økonomier i Asia var oppgangengjennom fjoråret bredt basert, drevet av veksti eksport og privat etterspørsel. Enkelte land opplevdeen sterk kredittvekst. Selv om veksten i denøkonomiske aktiviteten etter hvert er blitt noemer moderat, ligger den fortsatt langt høyere enni andre regioner. I de fleste land i området er inflasjonenpå vei opp, og myndighetene i flere land erbekymret for overoppheting. Flere asiatiske landhar strammet inn i pengepolitikken den sistetiden. Det ventes en fortsatt sterk vekst i regionensett under ett i inneværende år, men ikke fullt såkraftig som i 2010.Den økonomiske veksten i Kina i andre halvåri fjor var sterkere enn ventet, og sett under ettøkte BNP med 10,3 pst. i 2010. Det var særliginvesteringer som trakk etterspørsel og produksjonopp, men også privat konsum ga et positivtbidrag. Eksporten ga positive bidrag til veksten ifjor, men har de siste årene avtatt markert. Denøkonomiske politikken bidro også, men i mindregrad enn i de to foregående årene. For 1. kvartal iår viser myndighetenes tall en BNP-vekst på9,7 pst. fra samme periode året før.Konsumprisene har steget kraftig i Kina detsiste året. Det skyldes særlig økte matvarepriser,men man ser også tegn til et mer generelt prispress.Etter en gjennomsnittlig prisvekst på3,1 pst. i fjor ventes konsumprisene å øke med5 pst. i år. Sentralbanken har økt styringsrentenflere ganger det siste året for å dempe veksten ogmotvirke den raskt voksende inflasjonen, ogreservekravene til bankene er satt opp.Myndighetenes ambisjoner for 5-årsplanen2011 – 2015 er en årlig BNP-vekst på 7 pst., ned fra8 pst. i foregående 5-årsplan. De siste årene harimidlertid BNP-veksten ligget godt over myndighetenesmål. En utfordring for kinesiske myndigheterframover blir å vri etterspørselen i retningav innenlandske komponenter, særlig konsum,slik at innenlandsk etterspørsel kan kompenserefor relativ svak utvikling i eksporten. Selv etterflere år med solid vekst i privat konsum utgjørdenne delen av etterspørselen fortsatt en mindredel av samlet BNP enn i andre land. Samlet settanslås BNP i Kina å øke med 9½ pst. i inneværendeår.BNP-veksten i India var 8,7 pst. i 2010. Oppgangenvar bredt basert. Som følge av avlingssvikthar prisen på flere viktige matvarer økt det sisteåret, noe som har trukket den samlede prisvekstenopp. Høyere prisvekst har ført til at denindiske sentralbanken har strammet kraftig inn ipengepolitikken. I 2011 vil det i tillegg bli gjennomførtinnstramminger i finanspolitikken, ogsamlet sett ventes politikkinnstrammingene åbidra til å trekke veksten i investeringene litt ned.Det legges i tillegg til grunn at eksporten vil bidranoe mindre enn i tidligere år. Samlet sett anslåsveksten i indisk BNP til 8¼ pst. i 2011.2.2 Norsk økonomiVeksten i norsk økonomi ser nå ut til å ha fåttfeste, etter tilbakeslaget høsten 2008 og våren2009. BNP for Fastlands-Norge har gjennomgåendeøkt siden 2. kvartal 2009, og var på årsbasis2,2 pst. høyere i 2010 enn i 2009. Både privat ogoffentlig forbruk tok seg klart opp, og veksten ieksporten av tradisjonelle varer fortsatte. Samtidigble nedgangen i bedriftsinvesteringene snuddtil forsiktig oppgang gjennom året. Det var produksjonsoppganginnen de fleste næringer, ogsterkest innenfor industri, bygg og anlegg og forretningsmessigtjenesteyting. Også arbeidsmarkedetbedret seg markert, og ifølge kvartalsvisenasjonalregnskapstall økte sysselsettingen med13 000 personer fra 1. til 4. kvartal 2010.Oppgangen ser ut til å ha fortsatt inn i inneværendeår. Industriproduksjonen tok seg videre oppi 1. kvartal, og verdien av den tradisjonelle vareeksportenøkte. Samtidig har boligbyggingen tiltatt,og til tross for en liten avmatning i april liggerboligprisene klart høyere enn i 4. kvartal i fjor. Sysselsettingenhar også fortsatt å øke. Ifølge Statistisksentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU)var det sysselsatt 8 000 flere personer i 1. kvartal i