13.07.2015 Views

Revidert nasjonalbudsjett 2011 - Statsbudsjettet

Revidert nasjonalbudsjett 2011 - Statsbudsjettet

Revidert nasjonalbudsjett 2011 - Statsbudsjettet

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

2010–<strong>2011</strong> Meld. St. 2 45<strong>Revidert</strong> <strong>nasjonalbudsjett</strong> <strong>2011</strong>Handlingsrommet i budsjettpolitikkenA. Antall eldre (67 år og over) i forhold til antallpersoner i yrkesaktiv alder (20-66 år). Prosent5050B. Bidrag til endring i handlingsrommet i budsjettpolitikkeni prosent av verdiskapingen i fastlandsøkonomien.Gjennomsnittlig årlig endring0,50,5Økt bruk av oljeinntekter40400,4Økte utgifter til alders- oguførepensjon0,430300,30,320200,20,210100,10,1001970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 20400,02001-<strong>2011</strong> <strong>2011</strong>-20250,0Figur 3.5 Handlingsrommet i budsjettpolitikkenKilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.3.1.5 Budsjettpolitikken på mellomlang siktOver tid bestemmes handlingsrommet i budsjettpolitikkeni hovedsak av utviklingen i skattegrunnlagenei fastlandsøkonomien, bindinger påutgifts- og inntektssiden fra tidligere vedtak ogutviklingen i forventet realavkastning av kapitaleni Statens pensjonsfond utland.For de nærmeste årene framover anslås denunderliggende veksten i skatte- og avgiftsinntektenesom følge av vekst i skattegrunnlagene til omlag 15 mrd. kroner per år, målt i faste utgiftskroner.I <strong>Statsbudsjettet</strong> for <strong>2011</strong> (Gul bok) ble bindingenei folketrygden alene anslått å øke utgiftenemed i underkant av 9 mrd. kroner som gjennomsnittper år i perioden fram til og med 2014.Det er særlig utgiftene til alderspensjon som venteså øke sterkt de nærmeste årene, noe som måses i sammenheng med at andelen eldre i befolkningennå øker raskt, jf. figur 3.5A. I tillegg vil envidereføring av dagens dekningsgrader og ressursbrukper bruker på offentlige velferdsordningerover tid kreve økte bevilgninger til bl.a. helseog omsorg.Ifølge retningslinjene for budsjettpolitikkenskal bruken av petroleumsinntekter over tid følgeutviklingen i forventet realavkastning av kapitaleni Statens pensjonsfond utland. Gjenopphentingen iaksjemarkedet etter finanskrisen bidro til en særligsterk vekst i fondskapitalen i 2009 og 2010. Iårene framover vil veksten i fondskapitalen troligavta vesentlig, jf. tabell 3.6, både som følge avlavere petroleumsproduksjon og en antatt lavereoljepris. En slik utvikling vil gi mindre rom for øktbruk av oljeinntekter.Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge har bruken av petroleumsinntekter økt fra1,8 pst. da handlingsregelen ble innført i 2001 til5,5 pst. i <strong>2011</strong>, dvs. med i gjennomsnitt knapt0,4 prosentpoeng per år, jf. figur 3.5B. Basert påanslag for utviklingen i fondskapitalen i åreneframover ligger det an til at bruken av oljeinntekterkan øke med i underkant av 2½ prosentpoeng,til en topp tilsvarende 7¾ pst. av verdiskapingen ifastlandsøkonomien rundt 2025, dvs. med under0,2 prosentpoeng per år. Samtidig vil de aldersrelaterteutgiftene etter hvert øke kraftig. Fra <strong>2011</strong>til 2025 anslås utgiftene til alders- og uførepensjoni folketrygden å øke med 3,2 prosentpoeng, fra10,0 til 13,2 pst. av fastlands-BNP. Dette innebærerat den årlige veksten i utgiftene til alders- og uførepensjonblir langt kraftigere enn i perioden2001–<strong>2011</strong> og at økningen framover er klart størreenn det anslåtte rommet for årlig økt bruk avpetroleumsinntekter fram mot 2025.Gjennom de siste tiårene har en gunstigbefolkningsutvikling, økt kvinnelig yrkesdeltakingog økt bruk av petroleumsinntekter gjort detmulig å utvide omfanget av velferdsordningeruten tilsvarende økning i skatte- og avgiftsnivået.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!