à rsberetning 2008.pdf - Ringsaker kommune

Skattedekningsgraden viser hvor stor del av sum driftsutgifter som blir finansiert ved skatteinntektene,mens skatte- og rammetilskuddsgraden viser hvor stor del av driftsutgiftene som blir finansiert av frieinntekter. Tabellen viser at skattedekningsgraden har hatt en negativ utvikling siden 2005. Skatte- ogrammetilskuddsgraden har hatt en negativ utvikling i perioden 2001-2004 og fra 2007 til 2008. Detteinnebærer at en større del av driftsutgiftene må finansieres med andre inntekter som for eksempelbrukerbetalinger, salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt, refusjoner og overføringer fra andre. Detteskaper mindre handlingsrom for kommunen, og kan være et tegn på at aktiviteten er for høy i forhold tilden økonomiske situasjonen. Det kan også medføre at det vil være vanskelig å få til en økning itjenestetilbudet. Dette må i tilfelle skje gjennom omprioriteringer og effektivisering.Investeringstall i % av driftsinntekter2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008Brutto investeringsutgifter 5,64 6,58 12,73 13,46 15,55 9,02 8,84 14,21Netto finansieringsbehov 1 -2,80 2,54 11,76 1,60 14,38 7,76 -7,45 9,80¹ Netto finansieringsbehov = Investeringsutgifter + Utlån/aksjer + Renter/avdrag formidlingslån - Investeringsinntekter - Netto driftsresultat.I 2008 utgjorde brutto investeringsutgifter 14,21 % av driftsinntektene. Fylkesmannen har tidligere uttaltat brutto investeringsutgifter ikke bør utgjøre mer enn 15 % av de totale driftsinntektene. Tabellen overviser at kommunen er tett opp til dette normtallet.Det samlede investeringsnivået har ligget relativt høyt de siste årene. Rene investeringsprosjekterutgjorde til sammen 226,086 mill. kroner i 2008, mens det i 2007 var på 132,460 mill. kroner. Dette er enøkning på hele 93,626 mill. kroner fra 2007. De samlede investeringsutgifter utgjorde 253,592 mill.kroner i 2008 mot 139,830 mill. kroner i 2007. Investeringsinntekter utgjorde 37,875 mill. kroner i 2008mot 175,227 mill. kroner i 2007. De høye investeringsinntektene i 2007 skyldtes at kommunen mottok enutbetaling på 148,277 mill. kroner etter en kapitalnedsettelse i Eidsiva Energi AS.For en detaljert oversikt over alle investeringer med finansiering henvises det til note 12 iårsregnskapsheftet.Tabellen under viser hvordan kommunens investeringer andelsmessig er finansiert med henholdsvis lånog egenkapital siden 2001.Evne til finansiering av netto investeringer¹, andeler i %2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008Fremmedkapital 47,46 60,08 87,22 70,85 79,00 42,08 -289,33 97,30Egenkapital 52,54 39,92 12,78 29,15 21,00 57,92 389,33 2,70¹ Netto investeringer omfatter kommunens eget finansieringsbehov, dvs. investeringsutgifter + utlån, aksjer, renter/avdrag -investeringsinntekter. Fra og med 2001 har en i begrepet tatt med transaksjoner vedr. formidlingslån, mens disse tidligere ble ført idriftsregnskapet.Den spesielt høye egenkapitalandelen i 2007 kommer av at utbetalingen fra Eidsiva Energi AS på148,277 mill. kroner er ført som en investeringsinntekt og at kommunen da kom ut med et negativt nettofinansieringsbehov. 101,7 mill. kroner av denne utbetalingen ble avsatt til investeringsfondet i 2007.Korrigert for dette forholdet blir fremmedkapitalandelen 90,68 % og egenkapitalandelen 9,32 % i 2007.For å finansiere de samlede investeringsutgiftene på 253,592 mill. kroner i 2008 ble det brukt lånemidlerfor 209,899 mill. kroner. Investeringsinntekter i form av salg av fast eiendom, statstilskudd, overføringerm.m. utgjorde 37,875 mill. kroner. Tabellen over viser at i 2008 ble bare 2,7 % av kommunens egetfinansieringsbehov finansiert med egenkapital. I 2008 utgjør bruk av lån 97,3 % av investeringene ianleggsmidler. Fylkesmannen har tidligere uttalt at selvfinansieringsgraden bør ligge på 1/3 for å unngåat rente- og avdragsbelastningen ikke reduserer kommunens økonomiske handlefrihet.Lån binder en stadig større andel av driftsinntektene til avdrag og renter. Som finansieringsanalysenviser, økte avdrag på lån inkl. utlån med 4,553 mill. kroner fra 2007 til 2008, og utgjorde 56,992 mill.kroner i 2008. I perioden fra 2001 til 2008 har låneavdrag økt med 30,82 mill. kroner, som er mer enn en20 ÅRSBERETNING 2008