Energiforbruk og utslipp til luft fra - Statistisk sentralbyrå

Rapporter 2008/49 Energiforbruk og utslipp til luft fra innenlandsk transport
Energiforbruket for elektrisk
jernbane, T-bane og trikk
inkluderer tap i omformer og
kontaktledning
Sammendrag
Problemstilling
Energi til transportformål står for en stadig økende andel av vårt totale energiforbruk.
Den økte transporten av både mennesker og gods er en konsekvens av
velstandsutviklingen i Norge. Vi reiser mer, både privat og i jobbsammenheng, og
god kjøpekraft gjør at flere varer må transporteres fra produksjonssted til brukssted.
I 2006 utgjorde energi brukt til transport mer enn en fjerdedel av det totale norske
energiforbruket.
I 2006 steg forbruket av diesel og bensin til veitrafikk med vel 3 prosent fra året
før. 2006 var det første året hvor salg av diesel til veitrafikk var større enn bensinsalget.
Samtidig går gjennomsnittsforbruket per kjøretøy gradvis nedover etter
hvert som ny teknologi gjør motorene mer energieffektive. Bruk av energi og utslipp
av klimagasser henger tett sammen, ettersom det meste av energien i
transportsektoren stammer fra fossilt brensel.
Denne rapporten beskriver og sammenlikner energiforbruk og luftforurensning for
ulike transportformer i Norge, med spesielt fokus på utslipp av klimagasser.
Rapporten består av to deler. Den første gir tall på energibruk og utslipp i et
makroperspektiv, det vil si nasjonale gjennomsnittstall for et gitt transportmiddel
for årene 1994, 1998 og 2004. Følgelig kan transportmidler sammenlignes og
rangeres etter energieffektivitet og miljøbelastning på et nasjonalt nivå. Dette kan
være viktig informasjon når politiske rammevilkår for samferdselsutviklingen skal
settes. Den andre delen av rapporten, med betydelige bidrag fra konsulentselskapet
CIVITAS, tar for seg transportarbeid på eksempelstrekninger av ulik lengde, det vil
si i et såkalt mikroperspektiv. Dette gjøres ettersom en rangering av transportmidlene
basert på nasjonale gjennomsnittstall ikke nødvendigvis er representativ
for en bestemt korridor. Passasjerbelegg og kjøremønster er blant faktorene som vil
variere fra korridor til korridor, og følgelig vil energieffektivitet og miljøbelastning
for de enkelte korridorene normalt avvike fra landsgjennomsnittet.
Rapporten er finansiert av den tverretatlige styringsgruppen for Nasjonal
transportplan (NTP) og er ment å være et underlag for planlegging av framtidens
transport. Lignende rapporter er utgitt i 1997 og 2001 (Holtskog og Rypdal, 1997
og Holtskog, 2001). Vi har i mange tilfelle kunnet benytte tidligere publiserte
energiforbrukstall for å sammenlikne utviklingen over tid. Ny kunnskap fører til at
utslippsfaktorene stadig revideres. Vi har derfor funnet det nødvendig å oppdatere
alle utslippstall fra de tidligere publikasjonene. Et bedre tallgrunnlag for T-bane,
trikk og jernbane har ført til en oppdatering av energiforbrukstall tilbake til 2000.
Gjennomføring
I begge deler av rapporten er det beregnet direkte netto energiforbruk og utslipp for
innenlandsk transport av både personer og gods. Med innenlandsk transport mener
vi transport mellom to steder i Norge. Netto energiforbruk og utslipp ekskluderer
energiforbruk og utslipp i forbindelse med produksjon og distribusjon av drivstoffet.
Direkte netto energiforbruk og utslipp refererer til at beregningene kun
gjelder forbruket av drivstoff til framdrift av kjøretøyene, dvs. at energiforbruk og
utslipp fra produksjon og distribusjon av drivstoffet samt fra bygging av infrastrukturen,
for eksempel jernbane, veier og lufthavner, ikke er med. For elektriske tog,
T-bane og trikk inkluderer imidlertid energiforbruket tap i omformer og
kontaktledning.
Persontransportarbeidet er beskrevet i form av personkilometer der fører av
transportmidlet er inkludert og passasjerkilometer der føreren ikke er inkludert, kun
passasjerer (gjelder kollektive transportmidler). Persontransportarbeidet er kjørt
distanse multiplisert med antall personer i transportmiddelet. Tilsvarende er
godstransportarbeidet målt i tonnkilometer (tkm), der en tonnkm er et tonn gods
fraktet én km. I analysen av eksempelstrekninger er de ulike transportmidlene
Statistisk sentralbyrå 3