Energiforbruk og utslipp til luft fra - Statistisk sentralbyrå

More documents

Recommendations

Info

Energiforbruk og utslipp til luft fra innenlandsk transport Rapporter 2008/49 Jernbanen har det laveste energiforbruket per tonnkm Tabell 2.48. Innenlandsk godstransport, målt i millioner tonnkilometer. 1998 og 2004 1998 2004 mill tkm mill tkm Laste- og spesialbiler 12 026 14 731 1 - 5 tonn 352 341 5 - 11 tonn 830 1092 over 11 tonn 10 844 13 298 Jernbanen (NSB 1998, CargoNet 2004) 2 168 1 941 Elektrisk jernbane 1 824 1 670 Dieseldrevet jernbane 344 271 Luftfart 19 17 Sjøtransport (unntatt godsskip og hurtigbåter) Kilde: TØI og NSB (2004) 451 455 Det totale godstransportarbeidet til laste- og spesialbiler uavhengig av registrert nyttelast økte med 22 prosent fra 1998 og 2004. Det største bidraget til denne økningen er godstransportarbeidet utført av laste- og spesialbiler med registrert nyttelast over 11 tonn (Tabell 2.48). Lastebilundersøkelsen (SSB, 2008b) viser at mer og mer gods transporteres med de største laste- og spesialbilene på bekostning av de mindre lastebilene. I tillegg økte den gjennomsnittlige transportavstanden per tonn fra 53,1 km i 1998 til 60,1 km i 2004. Laste- og spesialbilene kjører altså flere kilometer med mer gods, noe som gir seg uttrykk i et økt godstransportarbeid. Godstransportarbeidet med jernbane og fly avtok noe i perioden. CargoNet transporterte mer gods regnet i tonn i 2004 enn i 1998, mens den gjennomsnittlige transportavstanden per tonn avtok (Rideng, 2005). CargoNet kjører altså færre kilometer med mer gods noe som gir seg uttrykk i at godstransportarbeidet har gått ned. For ferger har godstransportarbeidet gått opp. Fergene har transportert en større mengde gods i 2004 enn i 1998 mens den gjennomsnittlige transportavstanden per tonn for ferger ikke hadde endret seg. Fergene har derfor transportert mer gods på den samme strekningen og godstransportarbeidet har gått opp. Hurtigrutens godstransportarbeid har derimot gått ned, noe som antakelig skyldes omleggingen fra passasjer- og godstransport til cruisetrafikk med hotelldrift. 2.6.2. Energiforbruk Transportmidlenes energiforbruk i 1994, 1998 og 2004 er sammenholdt i Tabell 2.49. I Figur 2.4 har vi sortert transportmidlene etter stigende energiforbruk per tonnkm. Prosentvis endring fra 1998 til 2004 er vist til høyre i figuren. Tabell 2.49. Energiforbruk for innenlandsk godstransport. Energiforbruk per tonnkm. MJ/tkm. 1994, 1998 og 2004 1994 1998 2004 MJ/tkm MJ/tkm MJ/tkm Laste- og spesialbiler 1 - 5 tonn 6,995 6,647 6,593 5 - 11 tonn 2,420 2,411 1,931 over 11 tonn 1,291 1,098 1,018 Jernbane - elektrisk 0,215 0,252 Jernbane - dieseldrevet 0,716 0,566 Luftfart 30,294 30,997 30,454 Ferger 18,089 14,464 14,391 Hurtigruten 15,277 15,349 18,483 Det laveste energiforbruket per tonnkm er knyttet til frakt med elektrisk jernbane. Dieseldrevet jernbane er en god nummer to, mens lastebiler med lastekapasitet over 11 tonn er nummer tre, med energiforbruk fire ganger høyere enn elektrisk jernbane (Tabell 2.49). Energiforbruket for frakt av varer er klart høyest for fly, som ligger mer enn 100 ganger høyere enn elektrisk jernbane. 40 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2008/49 Energiforbruk og utslipp til luft fra innenlandsk transport Figur 2.4. Energiforbruk for innenlandsk godstransport. Energiforbruk per tonnkm. MJ/tkm. Til høyre: Endring fra 1998 til 2004. Prosent. 2004 Luftfart Hurtigruten Bilferger Laste- og spesialbiler 1 - 5 tonn Laste- og spesialbiler 5 - 11 tonn Laste- og spesialbiler over 11 tonn Jernbane - diesel Jernbane - elektrisk Statistisk sentralbyrå 41 1,9 1,0 0,6 0,3 6,6 14,4 18,5 30,5 0 10 20 30 40 Energiforbruk godstransport (MJ/tkm) -19,9 -20,9 -7,3 -1,8 -0,5 -0,8 17,2 20,4 - 30 - 10 10 30 Energiforbruk per tkm, endring 1998 – 2004 (prosent) Energimessig har jernbanen her et konkurransefortrinn, men logistikkmessig vil det alltid være en utfordring. Transport av varer fra ”dør til dør” krever omlasting til vare- eller lastebil. Korte distanser fra jernbanestasjon til bestemmelsessted krever mer energi per tonnkm. Denne typen analyse er ikke med i makroanalysen, men eksempler er gitt i mikroanalysen kapittel 3.6. 2.6.3. Utslipp til luft Utslipp til luft i CO2-ekvivalenter for årene 1994, 1998 og 2004 er sammenholdt i Tabell 2.50. I Figur 2.5 har vi sortert transportmidlene etter stigende utslipp per tonnkm. Prosentvis endring fra 1998 til 2004 er vist til høyre i figuren. Tabell 2.50. Utslipp til luft per tonnkm fra innenlandsk godstransport. CO2 – ekvivalenter per tonnkm. g/tkm. 1994 (1993 for sjøfart), 1998 og 2004 1994 1998 2004 Laste- og spesialbiler 1 - 5 tonn 526 501 497 5 - 11 tonn 181 181 145 over 11 tonn 96 82 76 Jernbane - elektrisk 0,4 0,5 Jernbane - diesel 59 47 Luftfart 2 237 2 288 2 248 Bilferger 1 343 1 074 1 068 Hurtigruten 1 134 1 139 1 372 Elektrisk jernbane har minst utslipp under forutsetningen om norsk elektrisitetsmiks. På andre plass kommer dieseldrevet jernbane og på tredje plass lastebiler med registrert nyttelast over 11 tonn. Flyene står for det høyeste utslippet av klimagasser per tonnkm, hele 37 ganger høyere enn dieseldrevet jernbane og 30 ganger høyere enn lastebiler over 11 tonn (se Tabell 2.50 og Figur 2.5). Endring av utslipp mellom 1998 og 2004 er illustrert til høyre i Figur 2.5.
Page 1 and 2: Rapporter 2008/49 Jun Elin Wiik Tou
Page 3 and 4: Rapporter 2008/49 Energiforbruk og
Page 39: Rapporter 2008/49 Energiforbruk og

Energiforbruk og utslipp til luft fra - Statistisk sentralbyrå

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?