Energiforbruk og utslipp til luft fra - Statistisk sentralbyrå

More documents

Recommendations

Info

Energiforbruk og utslipp til luft fra innenlandsk transport Rapporter 2008/49 Figur 3.1 Eksempel på logistikk-kjeder ved dør-dør transporter Produsent Produsent Lager Bil Havn/ terminal Skip/ tog Havn/ terminal Bil Lager Forhandler Forbruker Lager Bil Lager Forhandler Forbruker I Tabell 3.45 gjøres en sammenligning mellom transportmidlene basert på dør til dør prinsippet. Det er i utslippene for sjø, jernbane og fly lagt til distribusjonsfaktorer tilsvarende for Stor-Oslo i Tabell 3.29. Det er lagt til grunn en distribusjonsdistanse på 10 km i begge ender. Mye av stykkgodset på bil går også via en terminal. I prinsippet bør også energiforbruk og utslipp til luft beregnes for terminalhåndteringen (truck mv.), men tabellen ser kun på transporten til, fra og mellom terminalene. Det er for enkelthets skyld tatt utgangspunkt i 1 tonn transportert gods. Tabell 3.45. Utslipp per tur (per tonn transportert gods) ved dør-dør transport i korridorene. CO2–ekvivalenter i kg/tur. 2006 og 2007 Oslo-Bergen Oslo-Narvik Stavanger-Trondheim per tur dør-dør per tur dør-dør per tur dør-dør Laste- og spesialbiler 40,2 40,2 110,2 110,2 96,7 96,7 Jernbane elektrisk 0,2 13,9 0,9 14,6 Godsskip 24,8 38,5 70,1 83,8 19,5 33,2 Luftfart 544,5 558,2 Det fremgår av Tabell 3.45 at forskjellen med og uten dør til dør transport er liten for de fleste transportmidlene unntatt jernbane. For transport med jernbane blir utslippet forbundet med distribusjon stor i forhold til det utslippet vi kan assosiere med jernbanen tatt i betraktning norsk elektrisitetsmiks. Ved bruk av kombinerte transporter (dør-dør) slipper transport på vei og sjø ut neste like mye CO2 på strekningen Oslo - Bergen for 1 tonn transportert gods. 62 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2008/49 Energiforbruk og utslipp til luft fra innenlandsk transport 4. Sammenlikning med makroperspektivet Når vi sammenlikner resultatene fra analysene av eksemplene (mikroperspektivet) med totaltallene for Norge (makroperspektivet), ser vi at mikroanalysen stort sett støtter resultatene fra makroanalysen. Nasjonale gjennomsnittstall i et makroperspektiv representerer all ferdsel i Norge, både til og fra store byer, havner og flyplasser og mellom mindre steder der befolkningstettheten er lavere. Befolkningens geografiske fordeling tilsier en viss spredning i alle faktorer som påvirker kjøremønsteret. Det er likevel ikke uventet at mikroperspektivet som representerer et mindre antall reiser, viser tilsvarende rangering av transportmidlene som makroperspektivet. Mikroanalysen tar for seg delvis lange transportstrekninger med høyt passasjer-/godsbelegg. Større avvik ville ha framkommet om man i stedet hadde satset på strekninger med mindre trafikk. Mikroanalysen viser spredningen innen energiforbruk og utslipp i transportsektoren, og i de fleste tilfeller er energibruk og utslipp per person-/passasjer-/vogn-/tonnkilometer lavere i de utvalgte eksemplene enn landsgjennomsnittet (Tabell 4.1 - Tabell 4.2). Unntaket er nettopp på de korte strekningene i Oslo-området hvor mikroanalysens resultater avviker sterkest fra gjennomsnittet. Mikroanalysen tar for seg energiforbruk og utslipp i 2006, mens makroanalysen stopper ved 2004 (unntatt for rutebuss, hvor vi har brukt tall fra 2005). En mindre del av forskjellen kan forklares med at energieffektiviteten i noen tilfeller har økt, mens utslippsfaktorene er redusert for flere transportmidler i løpet av de to årene som skiller de to analysene. Det er imidlertid sannsynlig at hovedårsaken er at de utvalgte eksemplene for det meste er relativt lange transportkorridorer hvor passasjer/godsbelegget er høyt. For eksempel dekker den ene korridoren, Stavanger-Bergen, hele 11,5 prosent av det totale persontransportarbeidet med hurtigbåt i Norge, mens de to båtene som inngår i analysen bare bruker ca 4,5 prosent av hurtigbåttrafikkens totale drivstofforbruk. Persontransport med personbil, buss og lokaltog har større energiforbruk og utslipp enn landsgjennomsnittet. SSBs kollektivstatistikk dekker alle selskaper med konsesjon for vanlig personbussvirksomhet. Det betyr at rutebusser som drives av drosjeselskaper og turbilselskaper ikke fanges opp. Hvis disse står for en ikke uvesentlig del av ekspressbusstrafikken kan man stille spørsmålstegn ved hvorvidt de nasjonale tallene er sammenlignbare med eksempelstrekningen som betjenes av ekspressbusser. Videre gir mikroperspektivet lavere tall for luftfart fordi de nasjonale tallene for rutefly inkluderer helikoptertransport og små rutefly. Godstransport på eksempelstrekningene viser hvor stor spredningen kan være i energiforbruk og utslipp på eksempelstrekninger i forhold til nasjonale gjennomsnittstall. Strekningen Oslo-Stavanger er et eksempel på dette. Noe av forskjellen kan skyldes teknologi og personlig kjøremønster, men det kan også skyldes at veistandard og kurvatur på eksempelstrekningen fører til et høyere energiforbruk enn gjennomsnittet. Lignende utslag finner vi for distribusjon med lastebil, der mikroanalysen viser et større energiforbruk enn makroanalysen. Her ser vi igjen at kortere transportstrekninger fører til et høyere energiforbruk, samtidig som bilene i eksemplet er relativt store for sin kategori og har mindre last, i forhold til landsgjennomsnittet. I tillegg kan vi konstatere at det er mulig å skaffe tall for skipstransport når man bruker et mikroperspektiv, mens det nasjonale datagrunnlaget for å bestemme drivstofforbruk for godsskip er mangelfullt og dermed beheftet med for stor usikkerhet til at det kan brukes. Statistisk sentralbyrå 63
Page 1 and 2:
Rapporter 2008/49 Jun Elin Wiik Tou
Page 3 and 4:
Rapporter 2008/49 Energiforbruk og
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12: Rapporter 2008/49 Energiforbruk og
Page 61: Rapporter 2008/49 Energiforbruk og
show all

Energiforbruk og utslipp til luft fra - Statistisk sentralbyrå

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?