Energiforbruk og utslipp til luft fra - Statistisk sentralbyrå
Energiforbruk og utslipp til luft fra - Statistisk sentralbyrå
Energiforbruk og utslipp til luft fra - Statistisk sentralbyrå
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Rapporter 2008/49 <strong>Energiforbruk</strong> <strong>og</strong> <strong>utslipp</strong> <strong>til</strong> <strong>luft</strong> <strong>fra</strong> innenlandsk transport<br />
3. Mikroperspektivet: Noen eksempler<br />
3.1. Omtale av datagrunnlag <strong>og</strong> metode<br />
I makroanalysen har vi tatt for oss det samlede energiforbruk <strong>og</strong> <strong>utslipp</strong> <strong>fra</strong><br />
transport i Norge. I mikroanalysen tar vi utgangspunkt i et utvalg transportører som<br />
trafikkerer strekninger mellom to hoveddestinasjoner. Dette benevnes <strong>og</strong>så ofte<br />
som en ”bottom-up” eller ”neden<strong>fra</strong> <strong>og</strong> opp”-analyse der det legges vekt på<br />
teknol<strong>og</strong>i <strong>og</strong> målinger på enkelte reisestrekninger eller et fåtall målbare reiser.<br />
I dette <strong>til</strong>fellet er det samlet inn data om energiforbruk <strong>og</strong> passasjerbelegg på<br />
utvalgte korridorer. Korridorene er valgt slik at det er mulig å sammenligne ulike<br />
transportformer som betjener den samme reisestrekningen. Man kunne valgt et<br />
enda mer detaljert utgangspunkt, for eksempel den enkelte ruteavgang (morgen –<br />
kveld) analysert på sesong eller enkelt dager. For dette formålet har vi imidlertid<br />
valgt å bruke snittall for enkelte strekninger. Dataene er samlet inn over noen<br />
kortere <strong>og</strong> noen lengre tidsperioder, <strong>fra</strong> én uke <strong>og</strong> opp <strong>til</strong> ett år (2006 <strong>og</strong>/eller<br />
2007).<br />
Det er samlet inn data om energiforbruk <strong>og</strong> passasjerbelegg <strong>fra</strong> utvalgte<br />
transportører på de ulike reisestrekningene (korridorer). Data <strong>fra</strong> transportørene er<br />
anonymisert. Det er <strong>til</strong> sammen intervjuet <strong>og</strong> hentet inn statistikk <strong>fra</strong> syv selskaper<br />
på persontrafikk (S-P1 <strong>til</strong> S-P7) <strong>og</strong> fire selskaper på godstrafikk (S-G1 <strong>til</strong> S-G4).<br />
Selskapene er valgt på bakgrunn av deres betydelige rolle i markedet for de enkelte<br />
korridorene. I en innledende fase var vi i kontakt med flere operatører for enkelte<br />
strekninger. I Tabell 3.1 <strong>og</strong> Tabell 3.2 vises en oversikt over tidsperiodene<br />
operatørene har oppgitt tall for i de ulike korridorene.<br />
For personbil baserer dataene seg på energiforbruk <strong>og</strong> <strong>utslipp</strong>sfaktorer for ulike<br />
kjøremodus <strong>og</strong> hastigheter, som beskrevet i veitrafikkmodellen (se kapittel 2.2.1).<br />
Vi kan derfor si at disse dataene representerer beregnede enkeltturer. For<br />
godstransport har vi fått data som varierer <strong>fra</strong> et utvalg enkeltturer opp <strong>til</strong> et helt år.<br />
3.1.1. Presentasjon av korridorene<br />
Mikroanalysen for persontransport tar utgangspunkt i åtte korridorer, fire er<br />
klassifisert som ”langdistanse” (>150 km), to som ”mellomdistanse” (100 - 150<br />
km) <strong>og</strong> to som ”kortdistanse” (