Energiforbruk og utslipp til luft fra - Statistisk sentralbyrå

Rapporter 2008/49 Energiforbruk og utslipp til luft fra innenlandsk transport
4. Sammenlikning med makroperspektivet
Når vi sammenlikner resultatene fra analysene av eksemplene (mikroperspektivet)
med totaltallene for Norge (makroperspektivet), ser vi at mikroanalysen stort sett
støtter resultatene fra makroanalysen. Nasjonale gjennomsnittstall i et makroperspektiv
representerer all ferdsel i Norge, både til og fra store byer, havner og
flyplasser og mellom mindre steder der befolkningstettheten er lavere. Befolkningens
geografiske fordeling tilsier en viss spredning i alle faktorer som påvirker
kjøremønsteret. Det er likevel ikke uventet at mikroperspektivet som representerer
et mindre antall reiser, viser tilsvarende rangering av transportmidlene som
makroperspektivet. Mikroanalysen tar for seg delvis lange transportstrekninger
med høyt passasjer-/godsbelegg. Større avvik ville ha framkommet om man i stedet
hadde satset på strekninger med mindre trafikk. Mikroanalysen viser spredningen
innen energiforbruk og utslipp i transportsektoren, og i de fleste tilfeller er
energibruk og utslipp per person-/passasjer-/vogn-/tonnkilometer lavere i de
utvalgte eksemplene enn landsgjennomsnittet (Tabell 4.1 - Tabell 4.2). Unntaket er
nettopp på de korte strekningene i Oslo-området hvor mikroanalysens resultater
avviker sterkest fra gjennomsnittet.
Mikroanalysen tar for seg energiforbruk og utslipp i 2006, mens makroanalysen
stopper ved 2004 (unntatt for rutebuss, hvor vi har brukt tall fra 2005). En mindre
del av forskjellen kan forklares med at energieffektiviteten i noen tilfeller har økt,
mens utslippsfaktorene er redusert for flere transportmidler i løpet av de to årene
som skiller de to analysene. Det er imidlertid sannsynlig at hovedårsaken er at de
utvalgte eksemplene for det meste er relativt lange transportkorridorer hvor
passasjer/godsbelegget er høyt. For eksempel dekker den ene korridoren,
Stavanger-Bergen, hele 11,5 prosent av det totale persontransportarbeidet med
hurtigbåt i Norge, mens de to båtene som inngår i analysen bare bruker ca 4,5
prosent av hurtigbåttrafikkens totale drivstofforbruk.
Persontransport med personbil, buss og lokaltog har større energiforbruk og utslipp
enn landsgjennomsnittet. SSBs kollektivstatistikk dekker alle selskaper med
konsesjon for vanlig personbussvirksomhet. Det betyr at rutebusser som drives av
drosjeselskaper og turbilselskaper ikke fanges opp. Hvis disse står for en ikke
uvesentlig del av ekspressbusstrafikken kan man stille spørsmålstegn ved hvorvidt
de nasjonale tallene er sammenlignbare med eksempelstrekningen som betjenes av
ekspressbusser.
Videre gir mikroperspektivet lavere tall for luftfart fordi de nasjonale tallene for
rutefly inkluderer helikoptertransport og små rutefly.
Godstransport på eksempelstrekningene viser hvor stor spredningen kan være i
energiforbruk og utslipp på eksempelstrekninger i forhold til nasjonale gjennomsnittstall.
Strekningen Oslo-Stavanger er et eksempel på dette. Noe av forskjellen
kan skyldes teknologi og personlig kjøremønster, men det kan også skyldes at
veistandard og kurvatur på eksempelstrekningen fører til et høyere energiforbruk
enn gjennomsnittet. Lignende utslag finner vi for distribusjon med lastebil, der
mikroanalysen viser et større energiforbruk enn makroanalysen. Her ser vi igjen at
kortere transportstrekninger fører til et høyere energiforbruk, samtidig som bilene i
eksemplet er relativt store for sin kategori og har mindre last, i forhold til
landsgjennomsnittet.
I tillegg kan vi konstatere at det er mulig å skaffe tall for skipstransport når man
bruker et mikroperspektiv, mens det nasjonale datagrunnlaget for å bestemme
drivstofforbruk for godsskip er mangelfullt og dermed beheftet med for stor
usikkerhet til at det kan brukes.
Statistisk sentralbyrå 63