Energiforbruk og utslipp til luft fra - Statistisk sentralbyrå

More documents

Recommendations

Info

Energiforbruk og utslipp til luft fra innenlandsk transport Rapporter 2008/49 Rutefly har det høyeste energiforbruket per passasjerkm beregnet som om hurtigbåtene ikke frakter gods. Hvis vi gjorde lignende antagelser om årene 1994 og 1998, ville energiforbrukstallene bli 11,737 per passasjerkm for 1994 og 11,034 for 1998. Uansett mengde gods er det likevel hurtigbåter som er den transportformen som bruker mest energi for å transportere én passasjer én km med dagens teknologi, reisemønster og kapasitetsutnyttelse. Energiforbruket til hurtigbåter er ikke vist i Figur 2.2. Figur 2.2. Energiforbruk for innenlandsk persontransport. Energiforbruk per passasjerkm, per personkm for personbiler, motorsykler og mopeder. MJ/pkm. Til høyre: Endring fra 1998 til 2004. Prosent. 2004 (2005 for busser) Rutef ly Drosjer Hurtigruten Personbiler - bensin Motorsykler Bilferger Personbiler – diesel Jernbane - diesel Busser Mopeder Sporvogn T-bane Jernbane - elektrisk 2,75 2,33 1,60 1,45 1,32 1,25 1,11 1,07 0,84 0,83 0,74 0,69 0,63 0 1 2 3 - 20 - 10 0 10 20 30 Energiforbruk (MJ/pkm) 32 Statistisk sentralbyrå -12 -8 -5 -2 -3 -1 0 -1 0 6 9 11 20 Energibruk per passasjerkm, endring 1998-2004 (prosent) Bilfergene kommer omtrent like bra ut av det som bensindrevne personbiler når det gjelder energiforbruket per passasjerkm fordi de i tillegg transporterer en stor mengde gods. Etter hurtigbåter kommer drosjer og til sist lufttransport. Det er nesten like energikrevende å transportere passasjerer med drosje som med fly. Som regel er det uhensiktsmessig å bruke drosje på en strekning som er egnet for fly, men det setter tallene i perspektiv. Å reise med elektrisk tog er altså mest energieffektivt mens å reise med hurtigbåter er lite energieffektivt. Sammenligningen har imidlertid sin begrensning, fordi tog og hurtigbåter sjelden eller aldri kan erstatte hverandre slik landet er formet. Bildet kan også endre seg hvis man tar hensyn til at gjennomsnittlig reiselengde varierer med transportmidlet som velges på en bestemt strekning. Ofte er korte reiser mer energikrevende per km enn lange, og strekningen ved bruk av fly er kortere enn ved bruk av bil eller jernbane. Eksempler på forholdet mellom slike traseer er vist i Tabell 3.24. 2.4.3. Utslipp til luft Når vi skal sammenligne de ulike transportmidlenes utslipp til luft i et klimaperspektiv, ønsker vi først og fremst å se på utslipp av klimagasser. I denne rapporten dreier det seg om CO2, CH4 og N2O. Disse gassene har forskjellig potensial for oppvarming av atmosfæren som beskrevet i 2.2.6. Det er derfor hensiktsmessig å beregne hvor stort utslippet er i CO2-ekvivalenter, se Tabell 2.34. I Figur 2.3 har vi sortert transportmidlene etter stigende utslipp per person-/ passasjerkm. Prosentvis endring fra 1998 til 2004 er vist til høyre i figuren.
Rapporter 2008/49 Energiforbruk og utslipp til luft fra innenlandsk transport I 2004 har dieseldrevne personbiler lavere utslipp per pkm enn dieseldrevet jernbane Tabell 2.34. Utslipp til luft fra innenlandsk persontransport. CO2 – ekvivalenter per passasjerkm, per personkm for personbiler, motorsykler og mopeder. g/pkm. 1994 (1993 for sjøfart), 1998 og 2004 (2005 for rutebusser) 1994 1998 2004 g/pkm g/pkm g/pkm Personbiler - bensin 112 110 107 Personbiler - diesel 89 86 82 Drosjer 218 196 173 Mopeder 62 62 62 Motorsykler 98 98 98 Rutebusser 73 63 62 Elektrisk jernbane - 1,1 1,2 Dieseldrevet jernbane 83 88 T-bane - - - Sporvogn - - - Rutefly 193 206 206 Ferger 116 93 92 Hurtigbåter 408 512 982 1 Hurtigruten 98 99 119 1 Det foreligger ikke tall for hurtigbåtenes godstransportarbeid for 2004 og hele energiforbruket og dermed utslippet går derfor til persontransportarbeid Det er en klar sammenheng mellom energiforbruk og utslipp til luft. Utslippet per passasjerkm for bensindrevne personbiler er 90 ganger høyere enn for jernbane under forutsetning om norsk elektrisitetsmiks. Hurtigbåter har det største utslippet av klimagasser per passasjerkm under dagens forhold (ikke vist i figuren på grunn av forhold som nevnt i forrige kapittel). Elektrisk jernbane har det lavest utslippet av klimagasser. På plass nummer to er mopeden fulgt av busser, dieseldrevne personbiler og dieseldrevet jernbane. Vi legger merke til at selv om dieseldrevet jernbane har et lavere energiforbruk per passasjerkm enn dieseldrevne personbiler, kommer likevel dieseldrevne personbiler bedre ut av det når det gjelder utslipp til luft. Årsaken til dette er at utslippsfaktorene for dieseldrevne personbiler har forbedret seg som følge av teknologisk utvikling, mens utslippsfaktorene for dieseldrevet jernbane har holdt seg konstant i perioden (se også kapittel 2.3.5). Vi har ikke beregnet utslipp til luft som følge av transport med T-bane og sporvogn. T-bane og sporvogn har et tilsvarende elektrisitetsforbruk per passasjerkm som elektrisk jernbane og utslippene vil derfor være sammenlignbare med elektrisk jernbane. Endring av utslipp til luft målt i CO2-ekvivalenter mellom 1998 og 2004 er illustrert til høyre i Figur 2.3. Fra 1998 til 2004 gikk utslippene ned for busser, personbiler og drosjer samt rutefly og ferger. Utslippene gikk mest ned for drosjer med 12 prosent og minst ned for ferger. At utslippene har avtatt for busser, personbiler og drosjer må sees i sammenheng med den teknologiske utviklingen som har ført til redusert drivstofforbruk. Dieseldrevet jernbane har ikke hatt den samme teknologiske utviklingen og passasjertransportarbeidet med dieseldrevet jernbane har avtatt. Utslippene per passasjerkm fra dieseldrevet jernbane økte derfor med 6 prosent i perioden. Utslippene assosiert med transport med elektrisk jernbane økte også. Dette skyldes at persontransportarbeidet gikk ned i perioden samtidig som energiforbruket økte. Hurtigruten sto for den største økningen. I perioden 1998 til 2004 økte utslippene fra Hurtigruten med 20 gram CO2-ekvivalenter per passasjerkm som tilsvarer en økning på 20 prosent. Dette skyldes først og fremst at omleggingen av driften fra passasjer- og godstransport til cruisetrafikk med hotelldrift, har ført til at Hurtigruten frakter mindre gods enn før. Statistisk sentralbyrå 33
Page 1 and 2: Rapporter 2008/49 Jun Elin Wiik Tou
Page 3 and 4: Rapporter 2008/49 Energiforbruk og
Page 31: Rapporter 2008/49 Energiforbruk og

Energiforbruk og utslipp til luft fra - Statistisk sentralbyrå

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?