Tidsskrift for professionsuddannelser • Nr. 12 • 2010 - VIA University ...

TEMA: Om bioøkonomi og uddannelse til sundhed
Marit Kvangarsnes, PhD, førsteamanuensis ved Høgskolen i Ålesund.
Sykepleierutdannelsen er under debatt både
nasjonalt og internasjonalt (Christiansen, Heggen
og Karseth 2004, Kvangarsnes 2006, Kvangarsnes,
Hagen og Fylling 2010, Heggen 2010, Benner,
Sutphen, Leonard, Day 2010 ). Helse- og utdanningspolitiske
reformer, utviklingen innen forskning og
teknologi har skapt nye utfordringer for sykepleierprofesjonen.
Det blir hevdet at sykepleierutdannelsen har sakket
akterut i forhold til å tilpasse seg samfunnsendringene.
Grunnleggende forandringer i sykepleierutdannelsen blir
etterlyste (Benner, Sutphen, Leonard, Day 2010).
En invitasjon fra Gjallerhorn om å skrive en artikkel om sykepleierutdannelsen
i Norge med utgangspunkt i doktorgradsarbeidet mitt:
Sjukepleiarutdanning i endring. Nasjonalt rammeplanarbeid
1992-2004 med fokus på styring, profesjonar, diskursar og
tekst (Kvangarsnes, 2005) viser også temaets aktualitet. Som
faglig tilsatt ved et institutt for helsefag på en høgskole har jeg
vært mottaker av fem ulike rammeplaner eller revisjoner for
sykepleierutdannelsen, i 1987, i 2000, 2004, 2005 og 2008. Nye
rammeplaner presenterer nye styringssignal og krav om endringer,
nye perspektiv på kunnskap, læring og praksis. I et slikt makt- og
styringsperspektiv blir rammeplaner interessante tekster, og jeg ble
interessert i hvordan slike tekster blir til. Hvilke prosesser ligger til
grunn for utviklingen av dem? Utdanningsinstitusjonene og deres
fagpersonale har ansvar for å implementere de nasjonale rammeplanene.
Begrepet rammeplan blir brukt i Norge om planer der
Kunnskapsdepartementet fastsetter nasjonal plan for enkelte utdanninger
: ”Rammeplanen angir mål og formål for utdanningene, viser
utdanningens omfang og innhold og gir retningslinjer for organisering,
arbeidsmåter og vurderingsordninger” (Rammeplan for sykepleierutdanning
2008:3). Med utgangspunkt i rammeplaner utvikler
den enkelte institusjon lokale fagplaner og undervisningsprogram.
Ut fra et implementeringsperspektiv er det viktig at de faglig tilsatte
har kompetanse i å tolke og analysere rammeplaner for også å
kunne avdekke handlingsrommet som finnes i rammeplaner.
Hensikt
Hensikten med denne artikkelen er å belyse utviklingstrekk i nasjonalt
rammeplanarbeid for sykepleierutdannelsen i Norge de siste 15
– 20 år. Artikkelen vil ta for seg den fagadministrative diskursen om
sykepleierutdannelsen. Denne artikkelen bygger på et større forskningsarbeid
som ble fullført i 2005, men de seneste års endringer i
nasjonalt planarbeid vil også bli belyste.
Teoretiske innganger og empiri
Læreplanteori, profesjonsteori og kritisk diskurs/tekstanalyse
ble brukt som innganger for å analysere rammeplanprosessen
for planen for sykepleierutdannelsen som ble fastsatt i 2000
(Kvangarsnes, 2005). En fellesnevner for de ulike teoriene er en
historisk tilnærming til forskingsfeltet. Et annet fellestrekk ved teoriene
er at kunnskap blir sett på som sosialt konstruert. Å avdekke
43