Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
12 <strong>Fortid</strong> 4/11<br />
Studie av menneskelig<br />
virksomhet<br />
En gjennomgang av masteroppgaver i historie<br />
levert våren 2011<br />
CAroline JUterUD, MAsterstUDent i Historie, Universitetet i oslo<br />
Historikeren tar for seg menneskelig virksomhet gjennom tidene. Når vi ser på masteroppgavene<br />
som ble levert inn forrige semester: våren 2011, kommer mangfoldet i historikerens<br />
arbeid til syne. Det ble levert inn hele 35 oppgaver i historie ved Universitetet i<br />
Oslo dette semesteret. Oppgavene spenner i tid fra antikken til samtiden, og i rom fra<br />
alle verdens hjørner. Noen trender er likevel tydelige: Det er en overvekt av oppgaver om<br />
samtidshistorie og om Norge. Temaer som statsstyring, lokalhistorie, krig, økonomi og<br />
konflikt, går igjen. Her vil jeg gjennomgå en del av vårens masteroppgaver.<br />
Den norske statsstyring<br />
Mange av vårens oppgaver problematiserer statsstyret og<br />
demokratiutviklingen i Norge. I Sveinung Kasin Boye<br />
sin oppgave, Frelse, fortapelse og vennskap, undersøkes det<br />
hvordan de norske biskopenes politiske makt var bygd opp<br />
og hvordan den ble utøvet i perioden ca. 1150–1250. Boye<br />
mener biskopenes makt har blitt tatt for gitt i tidligere<br />
forskning, og undersøker temaet ved å plassere biskopene<br />
i forhold til den politiske kulturen, istedenfor utelukkende<br />
å se dem som utøvere av geistlig makt, og godta deres institusjonelle<br />
makt uten spørsmål. Gjennom å gjøre dette<br />
kommer Boye frem til at skillelinjene som har blitt satt<br />
mellom verdslig og geistlig makt i perioden er lite fruktbare.<br />
Mekanismene og strategiene som biskopene brukte,<br />
hørte hjemme i den samme politiske kulturen som verdslige<br />
stormenn opererte i. Det var ikke embetet i seg selv<br />
som betydde noe, men hvilken personlig makt biskopen<br />
greide å bygge opp, og hvordan denne ble brukt. 1<br />
Fra middelalderen farer vi frem i tid til dannelsen av<br />
grunnloven og frigjøringen fra Danmark i 1814. I Frode<br />
Dyrnes Homb sin oppgave, Bøndene i 1814, kan vi lese<br />
om hvordan bøndene forholdt seg til frihet og likhet, og<br />
om de brøt med autoritetsbåndene til Christian Fredrik<br />
og Christian Magnus Falsen under grunnlovsforhandlingene<br />
på Eidsvoll. For å finne ut av dette har Homb sett på<br />
grunnlovsutkast og på selve debatten på Eidsvoll. Han mener<br />
at bøndene spiller en nøkkelrolle i forståelsen av grunnloven<br />
på grunn av deres tallrike representasjon på Eidsvoll.<br />
Homb spør seg om det kan ha vært splittelse blant bøndene<br />
i Norge og på Eidsvoll ettersom bondestanden omfattet<br />
mange ulike grupper. Han kommer frem til at på tross av<br />
at friheten var forebeholdt selveiere og odelsbønder, var<br />
det samlende saker som bandt bondestanden sammen på<br />
Eidsvoll. I spørsmålet om frihet og likhet ville bøndene ha<br />
sin sosiale frihet som odelsmenn, noe som ga grobunn for<br />
sosial likhet. Samtidig ville bøndene ha en sosialt rettferdig<br />
stat der embetsmenn var profesjonelle, og et samfunn fritt<br />
for aristokratisk frihet (med unntak av at de ville ha konstitusjonelt<br />
rettsvern rundt de lavere embetsmenn). Båndene<br />
av lojalitet fra bøndene til regenten og Christian Magnus<br />
Falsen ble brutt på Eidsvoll, der den aristokratiske siden<br />
av Falsen var for synlig og der Christian Fredrik var for<br />
egenrådig. 2<br />
Bjørg Ida Bergets oppgave, [D]et første skridt paa offenlighedens<br />
bane, handler om hvordan totalavholdsbevegelsens<br />
arbeid for å inkludere kvinnene i edruskapsarbeidet artet<br />
seg. Vi er nå i perioden for utvidelsen av stemmeretten;<br />
perioden frem mot allmenn stemmerett i Norge i 1913.<br />
Totalavholdsbevegelsens arbeid skulle føre frem til brennevinsloven<br />
i 1894, en lov som ble stemt frem både av menn<br />
og kvinner. Berget stiller derfor spørsmålet: Hva var bakgrunnen<br />
for innføringen av alminnelig stemmerett i brennevinsloven<br />
av 1894, og hvilke konsekvenser fikk dette for<br />
innføringen av kvinners censusbegrensede kommunale<br />
stemmerett i 1901? Denne censusbegrensede kommunale<br />
stemmeretten var starten på det Anne-Hilde Nagel kaller<br />
for gjennomføringens fase frem til innføringen av universellstemmerett<br />
i Norge i 1913. Berget konkluderer med at<br />
det ikke finnes noe uttrykk for at avstemningsparagrafen<br />
ble brukt verken som et argument eller som et krav i stemmerettsdebatten,<br />
men at kvinner fikk erfaring gjennom<br />
bruk av stemmeretten og sitt arbeid i foreningene. Den
Change language