Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
68 <strong>Fortid</strong> 4/11<br />
Kvifor herskar<br />
Vesten, eigentleg?<br />
Why the West Rules – for now:<br />
The Patterns of History and What They Reveal About the Future<br />
Ian Morris<br />
Profile books, 2010<br />
I boka Why the West Rules – for now:<br />
The Patterns of History and What They<br />
Reveal About the Future, freistar Ian<br />
Morris gjere nettopp det tittelen hevdar:<br />
å forklare mennesket si utvikling,<br />
utviklinga av sivilisasjonar, kvifor<br />
akkurat «Vesten» trakk vinnarloddet,<br />
og til slutt spå om framtida. Dette<br />
skal gjerast på 750 sider, og til eit<br />
relativt breitt publikum – noko som<br />
fører til stramme innsparingar både<br />
på terminologi, referansar og historiske<br />
hendingar. Ian Morris, med sin<br />
bakgrunn innanfor både arkeologi<br />
og historie, går til åtak på problemet<br />
med krum hals. Boka er godt skrive,<br />
svært lesarvenleg og inneheld mange<br />
interessante og nye perspektiv.<br />
Verket er delt i tre deler. I den første<br />
delen nyttar Morris sine arkeologimusklar<br />
til å gjere greie for menneskets<br />
utvikling, og kva han betraktar<br />
som «Aust» og «Vest». I tillegg presenterer<br />
han rammeverket sitt for sosial<br />
utvikling, som er bakgrunnen for<br />
den historiske utgreiinga i del II, som<br />
utgjer hovuddelen av boka. I del III<br />
grunngjev han nærmare kvifor «Vesten»<br />
leier (mellombels), og kjem med<br />
meir eller mindre kvalifiserte synsingar<br />
om framtida.<br />
Det analytiske bakteppet til Morris<br />
er biologi, sosiologi og geografi, og<br />
alle forklarer sin porsjon av den sosial<br />
utviklinga i historia. Sosial utvikling<br />
for Morris er «societies’ abilities to get<br />
things done» (s. 24). Biologi forklarar<br />
kvifor sosial utvikling alltid har<br />
stige, sosiologi fortel oss korleis dette<br />
har skjedd, medan geografi forklarer<br />
dei regionale skilnadene i denne utviklinga.<br />
Alt dette vert kokt ned til<br />
ein graf som bokstavleg tala representerar<br />
historia sidan den siste istida<br />
rundt år 14 000 fvt. (s. 161ff). For å<br />
kome fram til denne grafen har Morris<br />
nytta fire parametrar: energiutnytting<br />
(energy capture), organisasjonskapasitet<br />
(målt ved folketettleik),<br />
informasjonsutforming (information<br />
processing) og kapasitet til å føre krig<br />
(s. 147–149).<br />
Metodane Morris nyttar for å forklare<br />
den biologiske utviklinga er<br />
hovudsakleg arkeologiske, medan<br />
han for sosiologien har utvikla eit<br />
ublygt «Morris-teorem». Dette teoremet<br />
freistar å forklare heile historia i<br />
ei setning, nemleg: endring skjer på<br />
grunn av late, grådige og redde folk<br />
som prøver å gjere ting lettare, meir<br />
lønsamt og tryggare for seg sjølve (s.<br />
28, 559). I tillegg til at teoremet vert<br />
nemnd berre to–tre gonger i boka,<br />
tykkjer eg at forklaringskrafta er<br />
svak. Vil Morris fram til at engelskmenn<br />
er dei lataste og mest pysete av<br />
alle, sidan den industrielle revolusjonen<br />
skjedde der først?<br />
I den historiske skildringa i del II<br />
trekk Morris fram noko han kallar<br />
«the five horsemen of apocalypse»,<br />
som hindrar utvikling i samfunn over<br />
tid (s. 560). Desse fem er hungersnød,<br />
sjukdom, migrasjon og statleg kollaps<br />
– i tillegg til klimaendringar. Det<br />
kjem fram av historieskildringa at det<br />
er desse fem som må motarbeidast<br />
før samfunn kan klare å bryte gjennom<br />
«the hard-ceiling of 43 points»<br />
– eit tak (synt i grafen til Morris) som<br />
ingen samfunn klarte å bryte seg<br />
igjennom før den industrielle revolusjonen,<br />
sjølv om både Romerriket og<br />
Song-dynastiet (960–1279) var nære.<br />
Boka til Morris er tenkt som eit alternativ<br />
til to ulike synspunkt på kvifor<br />
Vesten tok leiinga: På den eine sida,<br />
dei som meiner at Vesten opplevde ein<br />
«long-term lock-in» (ofte sett på som<br />
eurosentrisk), og på den andre sida,<br />
dei som meiner at Nordvest-Europa<br />
opplevde ein «short term accident»<br />
(av og til referert til som «Californiaskulen»).<br />
Morris meiner sjølvsagt at<br />
begge tek feil, og presenterer sitt syn<br />
– vi må sjå ting frå ein ny vinkel hevdar<br />
han, nemleg eit langsiktig blikk<br />
på verdas sosiale utvikling. Dei som<br />
kjenner til Jared Diamond’s Guns,<br />
Germs and Steel (1997), vil sjå at Morris<br />
ofte kjem inn på same spor. Om<br />
boka skal summerast opp på ei setning,<br />
må det vere at ho blandar i hop<br />
Diamonds tese med den siste trenden<br />
innanfor globalhistorie (nettopp<br />
«California-skulen» vil eg hevde), og<br />
tryllar fram ein fin graf som backar<br />
opp historia. Den sentrale beskjeden<br />
er at folk – i større grupper – er alle<br />
veldig like. Kultur er ikkje avgjerande<br />
for utvikling.<br />
I eit stort makroperspektiv meiner<br />
Morris at det vil verte lettare å forklare<br />
kvifor Vesten si utviklingsbane<br />
brått byrja å stige raskare enn Austen<br />
si utviklingsbane. Vesten er her mykje<br />
vidare definert enn det eg er vant<br />
med, og inkluderar Midtausten –<br />
noko som gjer at utviklinga i Meso-
Change language