You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
50 <strong>Fortid</strong> 4/11<br />
Epigrafi er god kilde til bygningshistorie. Innskriften på Pantheon:<br />
M AGRIPPA L F COS TERTIUM FECIT – forteller at Marcus<br />
Agrippa Lucius´ sønn reiste bygningen i sitt tredje konsulat. Her<br />
viser innskriften til den første Patheon, men nåværende bygg ble reist<br />
under keiser Hadrian. (Foto: Ernst Bjerke).<br />
prosjekter. I stedet mottok han ikke triumf, noe som var<br />
ærerikt, men mottok æresbevisninger i form av materiell<br />
kultur, i første rekke æressøyler plassert på Forum Romanum.<br />
Han restaurerte også slike som i tilfellet med æressøylen<br />
til Gaius Duilius. Oktavian bygget også templer<br />
som takk til de romerske gudene etter vellykkede kampanjer<br />
i tradisjonell republikansk ånd.<br />
Augustus’ byggeprosjekter i Roma deles i tre faser som<br />
baserer seg på hans ambisjoner for bygging. 38 Den første<br />
fasen (44 –29 f.Kr.) er den sentrale her, fordi det er den<br />
som gjør rede for hvordan Augustus brukte arkitekturen<br />
politisk som ledd i promoveringen av sin person. Fase<br />
to (29–17 f.Kr.) er perioden hvor Augustus etablerer sitt<br />
prinsipat og sin nye keiserideologi og arkitekturens rolle i<br />
denne prosessen. I konsolideringsfasen (17 f.Kr.–14 e.Kr.)<br />
omformes Roma til en enhetlig hovedstad for Augustus’<br />
imperium hvor den juliske slekts posisjon stadfestes<br />
på toppen av samfunnshierarkiet. Vi får inntrykk av at<br />
Augustus bygde for felles beste, for at Roma skulle bli et<br />
verdensdømme verdig. 39 Han videreførte republikkens<br />
motiver på en subtil måte, med seg selv i fokus.<br />
I løpet av 30-tallet f.Kr. dominerte Oktavian Roma og<br />
nå gav vellykkede utenlandskampanjer ham mulighet til å<br />
investere i store byggeprosjekter. Erobringen av det velstående<br />
Egypt i 30 f.Kr. førte blant annet til nybyggingen<br />
av Curiaen og Jupiter Feretriustempelet på Capitol. Trippeltriumfen<br />
i 29 f.Kr. etter erobringene i Egypt, Dalmatia<br />
og ved slaget i Actium feiret han med å bygge Divius Juliustempelet<br />
på Forum Romanum og Curia Julia med chalcidicumet<br />
(forhallen) til ære for Minerva. I Curiaen satte<br />
Oktavian opp et alter og en statue til ære for Victoria, og<br />
Romerne materialiserte ære i det offentlige rom gjennom byggverk.<br />
Triumfen varte bare en dag og ble gjort bestandig gjennom<br />
triumfbuen. Her Septimus Severus´ trippelbue på Forum Romanum<br />
fra 203 e.Kr. (Foto: Ernst Bjerke).<br />
på podiet til Divius Juliustempelet satte han bronsepiggene<br />
fra fiendens skip (rostra), som skulle gi assosiasjoner til<br />
hans seier over Marcus Antonius og Kleopatra ved Actium<br />
i 31 f.Kr. Oktavian gjorde krav på arven etter Cæsar som<br />
adoptivsønn og kalte seg Divius filius og tok navnet Julius<br />
Cæsar Octavianus. Han spilte på denne symbolikken for<br />
å promovere sin egen person og fullførte Cæsars Forum<br />
Julium og Basilika Julia. Han sammenlignet også sitt Forum<br />
Augustum med Cæsars Forum hvor det kompliserte<br />
ikonografiske skulpturprogrammet satte disse i sammenheng.<br />
40 Marcus Antonius spilte også på Cæsars symbolikk,<br />
men i andre ikke-arkitektoniske fora, som underbygger<br />
argumentasjonen om arkitekturens promoverende effekt i<br />
det romerske samfunnet, da Marcus Antonius ikke lyktes.<br />
Etter drapet på Cæsar utnevnte Oktavian (kalles Augustus<br />
etter sin tiltredelse som keiser i 27 f.Kr.) seg til utøver<br />
av Cæsars bedrifter som for eksempel utøvelsen av Lex<br />
Julia Municipalis, noe som ikke gjorde Antonius mer populær.<br />
41 Han påtok seg også ansvaret for Cæsarion, sønn<br />
av Cleopatra og Cæsar og promoverte ham som Cæsars<br />
rettmessige arving. Gjennom blant annet aktiv bruk av<br />
offentlig arkitektur for å uttrykke sin ideologi og politiske<br />
ambisjoner lyktes Oktavian i å etablere seg som enehersker<br />
i Roma. Arkitekturen var virkningsfull fordi den representerte<br />
romersk tradisjon, styrke og en varighet som<br />
Oktavian ivaretok på vegne av det romerske folk. Roma<br />
sto for rikets sentrum og psyke, et uttrykk som bygningene<br />
var essensielle i å uttrykke og var derfor nøkkelen<br />
til promoveringen av Oktavians hegemoni. På grunn av<br />
hans sublime politiske profil kan ikke folket ha unngått<br />
å se allusjonene. 42 Den augusteiske ideologi gikk ut på å
Change language