HISTORIER OM MENNESKET - Fortid

22 Fortid 4/11
Talen var rettet til mannkjønnet som tittelen lovet:
Er det da ikke nature, ikke Lovene som have
paalagt Fruentimmeret dette Aag, hvad er det da?
Intet uten gamle urimelige Vedtægter, som ere
stiftede af Egenraadighed og haandhevede ved
Vold […] Iblant os, mine Herrer! Maa vi lede om
Stifterne for disse Umenneskeligheder
Talen var lang, den tar minst en halvtime å framføre.
Det må ha vært tålmodige gjester, og de må ha likt det
de hørte. For Tullin ble invitert til å holde nok en tale og
gjentok mange av poengene i Et indlæg til fornuftens ret fra
qvindekjønnet, bryllupstale 5. desember 1758 til Dorothea
Monsen (Mogensen) og Morten Leuch Elieson. Denne
talen dreide seg bl.a. om det absurde i ekteskapskontrakten
der hun gir ham all sin eiendom – bare en gal ville jo
finne på noe slikt!
Fikk det følger?
Tullin var populær. I 1760 fikk Tullin et hyldningsdikt fra
kvinnene i eliten i Christiania. Diktet var skrevet av Ditlevine
Feddersen, magistratspresidentens kone, og underskrevet
av patrisiatets kvinner, bl.a. Karen Holter, Karen
Anker, Mathia Leuch som «Tegn at deres Kiøn kan ogsaa
tænke ret».
På den annen side tilhørte nettopp disse kvinnene trelastpatrisiatet
der formuer var bygget opp basert på gunstige
ekteskaper. Som enker kom flere riktignok til å råde over
enorme verdier, men det er lite som tyder på at de har
prøvd å oppfordre døtre til å sikre sine interesser med særeie
eller gitt dem utdannelse i forretningsførsel.
Råderett og myndighet i ekteskapet et ganske sikkert et
spørsmål som har vært diskutert i Christiania. Ett av de
mest interessante skriftene til Tullin er utkast til et slags
leksikon, en ensyklopedi av artikler, også den i tidens
ånd. Leksikonet har tittelen: Afbrudte tanker om adskillig
materier i alphabetisk orden. 6 Under oppslagsordene «Fruentimmer»
(s. 186–193) og «Giftermål» kommer samme
tematikk som i bryllupsdiktene opp. Under «Giftermål»
skriver Tullin: «Saasom Ægteskab forutsætter Haab om
det allernøjagtigste venskab, Venskab forutætter Lighed,
og Ligemænd har intet at byde over hverandre, saa sees
deraf at i Ægteskab verken den ene eller den anden Person
kan tilegne sig nogen Herredom.» 7 Han refererer til et
brev, trolig fiktivt, og mest for å variere stilen: «Jeg er nylig
bleven gift med en mand som jeg tillige med min Person
har tilvendt en anseelig Capital ...» 8 Deretter utredes problemet
med kvinnenes umyndighet i ekteskapet.
Det er vanskelig å se at Tullins skrifter fikk direkte innflytelse
på elitens praksis. Jeg har ikke funnet vitnesbyrd
om endret barneoppdragelse av elitens sønner og døtre el-
ler utstrakt bruk av særeieavtaler i ekteskapet. Men at slike
tanker fant gjenklang og til dels må ha vært populære hos
eliten, syns jeg er tankevekkende. Eliten hadde mange offentlige
stillinger i byrådet (magistraten) og som dommere
i forskjellige sammenhenger. De uttalte seg om supplikker
og søknader til byrådet. Deres holdninger kan ha bidratt til
en positiv innstilling når syersker og småhandlersker søkte
om næringsrett for å kunne livnære seg og sine. 9 Men at
tankene om kvinners evner utelukkende kan skyldes ideer
formidlet i skrift, stiller jeg meg tvilende til. Norsk næringsliv
involverte kvinner på denne tiden. Og det er påfallende
hvor mange av elitens kvinner som styrte de store familiebedriftene
med fast hånd i årevis etter at de ble enker. For å
ta noen eksempler: Bærum jernverk ble i hundre år styrt av
kvinner: først Anna Krefting (1674–1701) og deretter Anna
Vogt Krefting (1712–1766). Tullins enke, Mette Kruckow,
prestedatter fra Danmark, tok over spikerverket ved Lysakerelva
da mannen døde og utga dikterens skrifter.
Kvinnesyn på 1700-tallet kan studeres på mange nivåer,
både i skrifter og handlinger. Tidens skiftende oppfatninger,
publikumsreaksjoner og debatter spores lettest i
trykte skrifter. I denne korte artikelen har jeg gitt noen
eksempler på dette, med vekt på hva som vant gjenklang
hos christianiaeliten midt på 1700-tallet. ■
Noter
1 Offen, European Feminisms 1700–1950, A political history,
s. 31–49.
2 Holberg, Morals Kierne eller Introduction til Naturens og Folke-
Rettens Kundskab, 1716.
3 Koch, Dansk opplysningsfilosofi, i serien Den danske filosofis
historie.
4 Nordeng, Christian Braunmann Tullins samtlige skrifter, s. 1–3.
5 Nordeng: «Den litterære bakgrunn for denne bryllupstalen og de
to følgende er de bryllupsprogrammer som Frederick Christian
Eilschov (1725–50) hadde forfattet i slutten av 1740-årene i
Danmark. De utgjorde et forsøk på å avløse de gamle banale
bryllupsdikt med prosaskrifter av mer litterær og kulturell verdi».
6 Nordeng, Christian Braunmann Tullins samtlige skrifter, bind. 2.
7 Tullin, bd.2, s. 194–202.
8 Tullin, bd 2, s. 202.
9 Sandvik, Umyndige kvinner i handel og håndverk.
Litteraturliste
Holberg, Ludvig. Morals Kierne eller Introduction til Naturens og
Folkerettens Kundskab, 1716.
Koch, Carl Henrik. Dansk opplysningsfilosofi.
I serien Den danske filosofis historie. Gyldendal, København 2003.
Offen, Karen. European Feminisms 1700–1950, A political history.
Stanford University Press, Stanford, 2000.
Nordeng, Harald. Christian Braunmann Tullins samtlige skrifter.
Gyldendal, Oslo, 1976.
Sandvik, Hilde. Umyndige kvinner i handel og håndverk,
hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo, Oslo, 1985
(trykt 1992).