HISTORIER OM MENNESKET - Fortid

36 Fortid 4/11
det er interessert i å bevare seg selv, ta de nødvendige skritt
for å undertrykke menneskelig skapertrang og eventyrlyst.
Kanskje er det til og med slik at et samfunn i total harmoni,
et frustrasjonsfritt samfunn preget av total fred og
menneskelig lykke og alle andre gode ting samtidig, rett
og slett vil kjede normalt oppegående mennesker til døde.
Renhet og enhet
I tillegg til disse teoretiske innvendingene mener Berlin
at tanken om en perfekt, endelig løsning på alle tenkelige
problemer er farlig på et rent psykologisk grunnlag.
Hvis man mener det finnes en perfekt måte å organisere
samfunnet på, vil man svært lett ledes over i tanken om
at ingenting, eller for den saks skyld ingen mennesker, bør
stå i veien for at denne perfekte tilstand skal bli virkelighet.
Denne tanken uttrykkes tydeligst av Berlin i essayet
«The Pursuit of the Ideal» fra 1988:
So I conclude that the very notion of a final
solution is not only impracticable but, if I
am right, and some values cannot but clash,
incoherent also. The possibility of a final solution
– even if we forget the terrible sense that these
words acquired in Hitler’s day, turns out to be
an illusion; and a very dangerous one. For if one
really believes that such a solution is possible, then
surely no cost would be too high to obtain it: to
make mankind just and happy and creative and
harmonious for ever – what could be too high a
price to pay for that? To make such an omelette,
there is surely no limit to the number of eggs that
should be broken – that was the faith of Lenin, of
Trotsky, of Mao, and for all I know of Pol Pot. 6
Det er først og fremst dette som gjør utopisme farlig, og
kan i siste instans lede til folkemord. Hvis man virkelig
mener at ingenting må stå i veien for etableringen av et
perfekt samfunn, og det er mulig for oss å etablere et slikt
samfunn dersom vi anstrenger eller ofrer oss i tilstrekkelig
grad, må man også være villig til «å knuse noen egg» eller
rydde av veien de mest brysomme folka:
Since I know the only true path to the ultimate
solution of the problems of society, I know which
way to drive the human caravan; and since you
are ignorant of what I know, you cannot be
allowed to have liberty of choice even within the
narrowest limits, if the goal is to be reached. You
declare that a given policy will make you happier,
or freer, or give you room to breathe; but I know
that you are mistaken, I know what you need,
what all men need; and if there is resistance based
on ignorance or malevolence, then it must be
broken and hundreds of thousands may have to
perish to make millions happy for all time. What
choice have we, who have the knowledge, but to
be willing to sacrifice them all? 7
I utopismen, og i verdimonismen som ligger til grunn for
den, ligger det dermed en totalitær og potensielt morderisk
fristelse. Hvis alle gode ting kan virkeliggjøres på én gang,
hvis det perfekte samfunn virkelig kan etablereres, er det
lett å komme på tanken om at intet, verken menneskeliv
eller moralske anfektelser, bør stå i veien for realiseringen
av en slik perfekt samfunnstilstand. Veien til de skrekkeksempler
på totalitarisme og folkemord som vi har sett i forrige
århundre, er nesten alltid brolagt med gode hensikter,
og med et oppriktig ønske om en gang for alle å skape et
perfekt samfunn.
Vi kan nå se at Berlin mente at det finnes både teoretiske,
historiske og psykologiske grunner til å unngå politiske
utopier, forstått som visjoner om hvordan et perfekt samfunn
skal se ut. Den teoretiske grunnen han har for å avvise
utopisme bygger på hans avvisning av tanken om at
det finnes et summum bonum eller overordnet formål som
alle andre mulige hensyn skal være underordnet. Berlins
tanke er her ganske enkel: Hvis man mener at det alltid
vil finnes flere ulike verdier å ta hensyn til, så vil det bli
umulig å se for seg et perfekt samfunn, fordi et perfekt
samfunn ikke kan inneholde den type konflikter mellom
ulike verdier som Berlin mener er en permanent og
uunngåelig del av menneskelivet. Utopisme blir dermed,
hvis verdipluralismen er sann, til en usammenhengende
og selvmotsigende idé.
Men selv om man ikke helt går med på Berlins tanke om
verdienes permanente mangfoldighet, mener han å finne
historiske grunner til å avvise utopisme. Den viktigste
grunnen for Berlin er det faktum at utopisme ligger i bunnen
for de fleste moderne, totalitære ideologier, som har
det til felles at de søkte å skape en ny og perfekt verden.
Denne grunnleggende utopismen ble så kombinert med
en tanke om at det var mulig og nødvendig å ofre sin egen
frihet og selvstendighet så vel som andre menneskers liv
for å skape en paradisisk tilstand på jorden. Kontrastert til
denne utopismen ser Berlin også at det er de styreformene
som har siktet litt lavere, mot en bedre, men på ingen måte
en perfekt verden, som har evnet å brødfø, frigjøre og likestille
store deler av menneskeheten. 8
Ut av sine studier av menneskenes historie mener Berlin
å kunne ane et mønster; abstrakt og utopisk politisk teori
ledet lett til de grandiose sosiale eksperimenter som satte
sitt preg på det tjuende århundre, og som i sin tur nesten
utelukkende ledet til menneskelig lidelse og tragedie i stor
målestokk.
Dette er samtidig et psykologisk argument for å forholde
seg svært skeptisk til utopisme. For det viser seg, hevder
Berlin, at med en gang det perfekte er definert som et po-