You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
20 <strong>Fortid</strong> 4/11<br />
Kvinnesyn på 1700-tallet<br />
HilDe sAnDvik, førsteAMAnUensis i Historie, Universitetet i oslo<br />
Mer eller mindre lærde debatter om kvinnens natur og kvinnens plass i samfunnet gir<br />
innblikk argumentasjon og respons. I denne artikkelen presenteres noen skriveglade og<br />
populære 1700-talls skribenters syn på saken.<br />
Hos opplysningstidens skribenter fra ca. 1670 og framover<br />
kan en finne en vedvarende sterk argumentasjon for at<br />
kvinner fra naturens side var fornuftsvesener på linje med<br />
menn og burde få adgang til både lærdom og myndighet.<br />
At kjønnene framtrådte så ulike, skyldtes oppdragelsen<br />
og virkeområdet de var tildelt i samfunnet. Dette hevdet<br />
Francis Poullain de la Barre i «L’esperit n’a pas de sexe»<br />
(1673), anonyme forfattere som «Sophia»: Women’s right<br />
not inferior to man (1739), «A lady»: Female Rights vindicated<br />
(1758) og kanskje mest kjent Mary Wollstonecraft,<br />
Vindication for the rights of women (1792). 1<br />
Det fantes også argumentasjon for at medfødte naturlige<br />
forskjeller gjorde kjønnene egnet til forskjellige oppgaver,<br />
og dermed burde oppdragelsen være forskjellig for gutter<br />
og jenter. Rousseau er en kjent representant for tanken om<br />
at jenter og gutter har medfødte forskjellige anlegg og derfor<br />
burde oppdras ulikt.<br />
Også i de nordiske land ble disse temaene debattert i tidsskrifter,<br />
pamfletter og andre typer skrifter. I denne artikkelen<br />
vil jeg vise hvordan fornuftsargumentet synes å ha<br />
vært vel ansett, både i lærde miljøer i København, i Stockholms<br />
litterære kretser og blant norsk næringsborgerskap<br />
i Christiania på midten av 1700-tallet. Jeg vil imidlertid<br />
starte med debatten som fulgte etter utgivelsen av Rousseaus<br />
oppdragelsesskrift i 1762.<br />
Evner og oppdragelse, debatten etter 1762<br />
Oppdragelse var ett av de store diskusjonstemaene i opplysningstiden.<br />
Var mennesket helt ut formbart, født inn i<br />
verden, som et tabula rasa, som en naken tavle kulturen<br />
kunne skrive seg inn på. Eller var det naturlige medfødte<br />
forskjeller som oppdragelsen burde ta hensyn til? Var også<br />
kvinner fornuftsvesener?<br />
Debatten som fulgte etter utgivelsen av Jean Jacques Rousseaus<br />
oppdragelsesbok Émile, ou de la education i 1762 er<br />
velkjent. Rousseaus anbefalte en oppdragelse til frihet og<br />
erkjennelseslyst for gutter. Jentene burde derimot oppdras<br />
til å være lydige, stadig avbrytes i leken, dermed ble de<br />
vant til avbrytelse og kom ikke til å ergre seg så mye over<br />
dette når de ble voksne. Rousseaus oppdragelsesmetoder<br />
var beregnet på overklassen eller øvre middelklasse som<br />
hadde råd til å la guttene ha egen huslærer. Jenteoppdragelsen<br />
krevde ingen huslærer. Rousseau anbefalte en slags<br />
adferdsterapi: Jentene kunne læres opp til å overlate alt<br />
skittent arbeid til tjenerne; ved å utstyre jentene med lange<br />
hvite mansjetter og gi dem skjenn hver gang de skitnet seg<br />
til i leken. For øvrig burde de læres opp til å interessere seg<br />
for kjoler og pynt, litt kristendomskunnskap skadet ikke.<br />
Mary Wollstonecraft tok et krast oppgjør med Rousseaus<br />
oppdragelsesmetoder. I A Vindication for the rights of women<br />
(1792) viste Wollstonecraft hvordan en slik jenteoppdragelse<br />
ville føre til forfengelighet og mangel på empati.<br />
Wollstonecraft ønsket at også jentene skulle oppdras til<br />
moralske borgere som tok samfunnsansvar.<br />
I Norden kom den sterkeste reaksjonen mot Rousseau<br />
fra Sverige. Hedvig Charlotta Nordenflycht adresserte «JJ<br />
Rousseau, medborgare i Geneve» umiddelbart i l76l. Hun<br />
tok til orde mot Rousseau som hadde anbefalt at kvinner<br />
ikke fikk tilgang til teatrene og offentligheten. De burde<br />
konsentrere seg om sine oppgaver som mødre og amme<br />
sine barn formante Rousseau. I sitt Fruentimmers försvar<br />
1761 skrev Nordenflycht:<br />
Ibland de vanor och fördomar, som härska i<br />
världen, vilka som för sin ålder vunnit burskap<br />
hos kan i synnerhet räknas det omdöme som<br />
i allmänhet hyses om könet, dess inskränkta<br />
fostringssätt, och dess trånga gräns, inom vilken<br />
dess gåvor och plikter blivit inneslutne.<br />
I prosa og dikt leverte hun et velformulert historisk basert<br />
forsvar for kvinners evner som tenkende mennesker. Vel<br />
verdt å lese den dag i dag.<br />
Rasjonalismen før 1760 i København<br />
Fornuften var på kvinnekjønnets side før 1760. Ludvig<br />
Holberg (1648–1758) hadde i flere skrifter hevdet at også<br />
kvinner var fornuftsvesener som burde få glede av kunnskap.<br />
I «Zille Hans Dotters Gynaicologia» eller «Forsvars
Change language