fengsling bosnier - Domstol.no

More documents

Recommendations

Info

57) For det andre besluttet retten å tillate påtalemyndigheten å foreholde tiltalte referatene fra politiavhør av ham. Forsvarerne hadde motsatt seg dette under henvisning til at referatene fra avhørene er upresise og ukorrekte, og at avhørene ikke ble sluttført på riktig måte idet man bestemte seg for å ta nye avhør i stedet. Rettens begrunnelse var følgende: ”Retten finner å tillate at påtalemyndigheten kan foreholde tiltalte utsagn som er nedtegnet fra de aktuelle avhørene, men retten påpeker for det første at en hovedårsak til at det gis tillatelse er at det foreligger lydopptak av tiltaltes forklaringer slik at det er mulig å kunne fastslå hva som ble sagt, og at det er opplyst at det ikke vil dreie seg om avgjørende bevis i saken; for det andre at forsvarerne vil ha adgang til på ethvert senere stadium av hovedforhandlingen å komme tilbake til utsagn fra avhørsreferatene som er brukt, med slik utfyllende informasjon som lydopptakene måtte tilsi; for det tredje at det er uheldig at bestemmelsene i påtaleinstruksen om sluttføring av avhør i dette tilfellet ikke ble fulgt særlig fordi det har vist seg at påtalemyndigheten ønsker å bruke disse første politiavhørene i forbindelse med tiltaltes forklaring i retten. Dette gjelder særlig påtaleinstruksen § 8-11 fjerde ledd om at endringer skal skje ved tilføyelse til rapporten og at avhør så vidt mulig skal forelegges til underskrift. I dette tilfellet var alt dette mulig, men ble ikke gjort – formodentlig fordi politiet foretrakk nye omfattende avhør i stedet. Derved blir avhørene stående uten endringer og presiseringer – noe tiltalte åpenbart ville foretatt – og uten underskrift. I tillegg er det et spørsmål om man ved nedtegningen i konsentrert form har mistet vesentlige nyanser. Det fremgår av påtaleinstruksen § 8-2 femte ledd at avhørene ”ikke må ta sikte på å trette ut avhørte”. Retten bemerker at det skjedde ca. 30 timer avhør over tre dager uten forsvarer til stede. Retten viser til Rt. 2003 side 549 og Rt. 2003 side 1511. Ved rettens avsluttende vurdering av bevisene i saken vil retten om nødvendig foreta en konkret og helhetlig vurdering av bevisverdien av det som er foreholdt ham av referatene av de første avhørene. Det er i denne sammenheng vesentlig for retten at rettergangen sett under ett fremstår som rettferdig.” 58) For det tredje fattet retten slik beslutning vedrørende forklaringer gitt i perioden 1992 til 1995: Påtalemyndigheten har begjært dokumentasjon av 12 forklaringer avgitt i perioden 1992 til 1995 av enkelte av de fornærmede. Det er bl.a. anført at forklaringene ikke er avgitt i anledning saken og derfor kan dokumenteres i sin helhet. Forsvarerne har motsatt seg dokumentasjon og annen bruk av forklaringene. Det er bl.a. anført at de er avgitt i anledning saken, og at enhver bruk vil være i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) . - 16
Retten viser innledningsvis til at menneskerettsloven fastsetter at EMK har forrang foran ordinær norsk lov, og at EMK derfor står sentralt ved tolking av norsk lov slik at det blir størst mulig sammenheng mellom norsk lov og EMK. De aktuelle forklaringene er dels avgitt til serbiske domstoler mens det ennå var krig i regionen, dels avgitt til andre instanser enn domstol eller politi og dels avgitt uten at mottaker og nedtegner av avhøret er identifisert. Ikke ved noen av avhørene har det vært forsvarer til stede for å ivareta eventuelle mulige gjerningsmenns interesser. Retten påpeker at avgjørelser knyttet til EMK art. 6 fastslår at adgangen til kontradiksjon dvs. adgangen for forsvarerne til å stille spørsmål til vitnet, er en bærebjelke ved rettferdig rettergang særlig når det gjelder avgjørende eller hovedsaklig vitnebevis. Videre finner retten at forklaringene er fremkommet i anledningen saken. Det er ikke nødvendig at tiltalte skal være siktet eller at etterforskingen skal påbegynt og være rettet mot ham for at forklaringene skal omfattes at dette begrepet. Forklaringene gjelder krigsforbrytelser knyttet til Dretelj leir og gjelder – etter det som er opplyst – bl.a. overgrep som gjenfinnes i tiltalebeslutningen. Retten kan ikke se at disse forklaringene prinsipielt sett stiller seg annerledes enn en politiforklaring med anmeldelse av en straffbar handling der gjerningsmannen enten ikke er identifisert eller ikke siktet. Hadde forklaringene skjedd overfor norsk politi eller domstol, måtte de anses som avgitt i anledningen saken dvs. den sak som til slutt ble resultatet av etterforsking i ettertid - og dette selv om oppfølgende etterforsking først skjedde flere år senere. Retten viser til visse likhetstrekk med avgjørelsen i Rt. 1994 side 610 særlig side 619. Dette innebærer at både EMK art. 6 og en fortolking av straffeprosessloven § 296 og § 297 gir til resultat at straffeprosessloven § 296 og § 297 kommer til anvendelse på forklaringene. Forklaringene kan derved ikke fremlegges som dokumentbevis eller som beslag. Vedrørende forklaringene er det tre ulike situasjoner: 1. Vitnet møter og forklarer seg direkte for retten enten i Oslo tingrett eller via videolink. Hensynet til kontradiksjon er her fullt ivaretatt. Dette innebærer at partene – innenfor rammen av § 296 annet ledd dvs. bl.a. ved motstrid – kan konfrontere vitnet med hva som fremgår av forklaringen. Den omstendighet at forklaringene er avgitt til ulike myndigheter og instanser finner retten ikke grunn til å legge vekt på jf. at § 296 annet ledd siste punktum gir tilsvarende regel for en ordinær skriftlig erklæring. Det skal skje konfrontasjon ved motstrid og ikke bekreftelse ved overensstemmende forklaring. 2. Vitnet vil verken møte eller på annen måte forklare seg direkte for retten. Kontradiksjon er derved ikke mulig. Dersom forklaringen vil være avgjørende bevis, gir EMK art. 6 ikke adgang til opplesning. - 17
Page 1 and 2: DOM Avsagt: 2. desember 2008 OSLO T
Page 3 and 4: 9) Derimot vil bruk av straffeloven
Page 5 and 6: 18) Når det gjelder tiltalte, legg
Page 7 and 8: 29) RETTENS UAVHENGIGHET 30) På gr
Page 9 and 10: 44) SAKENS RAMME 45) Tiltalte er A
Page 11 and 12: 11) Omkring 12. juni 1992 i Capljin
Page 13 and 14: e) Pågrep eller beordret han pågr
Page 15: 47) HOVEDFORHANDLINGEN 48) Hovedfor
Page 19 and 20: 60) Tiltalte erklærte seg ikke sky
Page 21 and 22: vedkommende kunne vite om straffutm
Page 23 and 24: grunnlovsstridig. At en straffebest
Page 25 and 26: 86) STEDLIG KOMPETANSE 87) Når det
Page 27 and 28: allerede en selvstendig posisjon. I
Page 29 and 30: 106) I de påfølgende årene var d
Page 31 and 32: observerte tortur ved én anledning
Page 33 and 34: 123) Den 6. august 1992 ble Stanisa
Page 35 and 36: fotokonfrontasjon. Det er etter det
Page 37 and 38: av to andre tilknyttet HOS-MP der h
Page 39 and 40: eventuelt var det overgrep mot krig
Page 41 and 42: 192) Retten finner det bevist at de
Page 43 and 44: 207) Vitnet er avhørt ved bevisopp
Page 45 and 46: 234) Vilkårene etter straffeloven
Page 47 and 48: 247) Vilkårene etter straffeloven
Page 49 and 50: 262) Selv om tiltalte ikke har et s
Page 51 and 52: 278) Når det gjelder erstatning fo
Page 53: 284) D o m s s l u t n i n g: 285)

fengsling bosnier - Domstol.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?