fengsling bosnier - Domstol.no

18) Når det gjelder tiltalte, legger retten i straffskjerpende retning vekt på at han hadde
mellomlederoppgaver som bl.a. innebar å finne sivile serbere og føre de viktigste av dem til
Dretelj – primært med sikte på senere fangeutveksling med kroater og bosnjaker som ble
holdt internert av serbere. Løytnants grad kan brukes som en illustrasjon på hans nivå i
organisasjonen. Hans gjennomføring av oppgavene medførte at uskyldige ble ført til
Dretelj, og der utsatt for langvarig internering og i en rekke tilfeller for vold, andre overgrep
og nedverdigende behandling. Tiltalte hadde imidlertid ikke på noe tidspunkt noen
fangevokter- eller lederoppgaver knyttet direkte til Dretelj. Men på grunn av tiltaltes
lokalkunnskap og aktivitet i området, må det legges til grunn at det ble flere pågripelser og
noen kom tidligere til Dretelj enn tilfellet ville ha vært uten tiltaltes medvirkning. Et
vesentlig straffskjerpende moment er den tortur kvinnen ble utsatt for under avhøret som
ble ledet av tiltalte. At selvstendig straffansvar for denne volden er foreldet, er ikke til
hinder for at retten ved henvisning til straffeloven 1902 § 223 annet ledd – som ikke er
foreldet – tillegger volden markert vekt ved straffutmålingen.
19) Selv om tiltalte ikke har et selvstendig straffeansvar for de enkelte handlingene som de
sivile serberne ble utsatt for i Dretelj, er det av betydning for straffutmålingen hvordan den
frihetsberøvelsen som han medvirket til, ble gjennomført jf. straffeloven 1902 § 223 annet
ledd. Straffutmålingen skal derved ikke skje som om han selv medvirket til de enkelte
handlinger som skjedde i Dretelj, men følgene for dem som han medvirket til å bringe til
Dretelj, er et viktig straffskjerpende element.
20) Når det gjelder tidsfaktoren dvs. at det er gått 16 år fra handlingene fant sted til forholdene
pådømmes, har retten funnet vurderingen vanskelig. Tiltalte har hele tiden i Norge oppført
seg eksemplarisk, hatt fast arbeid og er ikke straffet. På den annen side er det ofte
tilfeldigheter som avgjør når de ansvarlige for krigsforbrytelser som befinner seg i et annet
land, blir avslørt og etterforsket. Retten finner – under noe tvil – ikke grunn til å legge
avgjørende vekt på tidsfaktoren. Hadde retten gjort det, ville en vesentlig del av straffen
vært gjort betinget.
21) I formildende retning legger retten noe vekt på at tiltalte til en viss grad har bidratt under
etterforskingen ved innledningsvis under avhørene bl.a. å ha navngitt de fleste av dem som
er omhandlet i tiltalebeslutningen og derved selv knyttet seg til dem, og dessuten har han
forklart seg i til sammen 17 avhør. Den omstendighet at han unnlot å pågripe enkelte
serbere, har også en viss formildende betydning.
22) Retten nevner i tillegg at han ved et avhør bare lot som om han utøvde vold, mens han i
realiteten ikke la hånd på kvinnen som ble avhørt. Dette gjaldt den samme kvinnen som ble
utsatt for tortur under det første avhøret som også ble ledet av tiltalte.
- 5