fengsling bosnier - Domstol.no

More documents

Recommendations

Info

I Bosnia-Hercegovina bodde bosnjaker, serber og kroater – til dels side om side. Bosnjakene er muslimer, serberne er ortodokse og kroatene er katolikker. I den vanlige befolkningen respekterte folkegruppene stort sett hverandre. Det var en rekke blandingsekteskap. 39) Rundt 1990 var det politisk uenighet om Bosnia-Hercegovina skulle bli en selvstendig stat, eller gå sammen med Serbia, eller deles mellom Kroatia og Serbia. Bosnia-Hercegovina ble anerkjent som uavhengig stat i april 1992. Dette ble ikke godtatt av serbiske ledere. Dette førte umiddelbart til krig i Neretva-dalen som går fra innlandet til Adriaterhavet, og som ble ansett som strategisk viktig. Serbiske enheter rykket frem i dette området. Kroatiske enheter støttet av bosniske enheter kom i kamp med serberne. 40) Under første del av krigen hadde bosniske og kroatiske enheter fremgang. Serbiske enheter kom tilbake med store styrker og tok hele Neretvas venstre bredd. Kroatene og bosnjakene hindret at serberne fikk tatt de største byene i landet. I Sarajevo klarte serberne ikke å innta byen, mens forsvarerne klarte ikke å bryte beleiringen rundt byen. Under fredsforhandlingene var mange serbere og kroater innstilt på at Bosnia-Hercegovina skulle deles mellom Serbia og Kroatia, men bosnjakene – støttet av en del serbere og kroater i den vanlige befolkningen – ønsket en egen stat. Dette ledet etter hvert til splittelse også mellom bosnjaker og de kroatene som ønsket å dele Bosnia-Hercegovina i to. 41) Tiltalte som bodde i byen Stolac øst for Neretva-dalen, knyttet seg til HOS som var en paramilitær enhet med utgangspunkt i det høyreekstremistiske partiet i Bosnia-Hercegovina. HOS som ikke hadde et militært fundament fra før, rekrutterte idealister, nasjonalister, leiesoldater og kriminelle. HOS samarbeidet den første tiden med kroatiske enheter mot serberne. 42) I serbiskdominerte områder ble det tatt krigsfanger og sivile ikke-stridende fanger. HOS svarte med å ta sivile ikke-stridende serbere til fange. Tanken var utveksling av fanger. Noen av dem ble ført til Dretelj leir. På grunn av manglende disiplin i mange ledd i HOS, skjedde det overgrep mot serbiske fanger. Dette var både tortur og annen grov vold. 43) Lederen for HOS var den karismatiske Blaz Kraljevic. Han kjempet for et selvstendig Bosnia-Hercegovina. Det ble etter hvert et motsetningsforhold mellom ham og kroatene da kroatene gikk for en deling av landet. Kraljevic og hans livvakter ble drept i et bakholdsangrep – formodentlig utført av <strong>no</strong>en med tilknytning til en kroatisk enhet.HOS gikk deretter i oppløsning. - 8
44) SAKENS RAMME 45) Tiltalte er A født 290866, spesialpedagog, p.t. sykmeldt, gift, to barn på 13 og 15 år, uformuende, ikke tidligere straffet eller bøtelagt. 46) Statsadvokatene ved Det nasjonale statsadvokatembetet har den 9. juli 2008 satt Tiltalte under tiltale for overtredelse av : I Straffeloven av 20. mai 2005 nr. 28 § 102 første ledd bokstav e) (jf. § 3 annet ledd og straffeloven av 22. mai 1902 nr. 10 § 223 første og annet ledd) for forbrytelse mot menneskeheten, som ledd i et utbredt eller systematisk angrep rettet mot en sivilbefolkning, å ha fengslet eller på annen alvorlig måte berøvet en person friheten i strid med grunnleggende folkerettslige regler. Grunnlag: I tidsrommet fra anslagsvis mai til oktober 1992 i Hercegovina, i forbindelse med en væpnet konflikt mellom serbiske militære styrker på den ene side og bosniskkroatiske og kroatiske militære styrker på den annen side, internerte bosnisk-kroatiske og kroatiske styrker et ukjent antall ikke-stridende sivile av serbisk herkomst. Personene ble pågrepet og internert med tvang uten beslutning fra kompetent myndighet og uten lovlig grunnlag. Interneringen fant sted blant annet i en nedlagt tobakksstasjon og i en tidligere konfeksjonsfabrikk i Stolac kommune og i militærleiren Dretelj i Capljina kommune. Tiltalte var soldat, og fra mai 1992 befalingsmann, i Croatian Defence Forces (HOS) som deltok i interneringen. I tidsrommet juni til oktober s.å. pågrep han selv, eller gav ordre om pågripelse av, følgende sivile som ble internert og behandlet som nærmere beskrevet nedenfor eller foretok avhør av personer i fangenskap; således: 1) 6. august 1992 i Stolac kommune i Bosnia i Hercegovina, ble den sivile ikkestridende etniske serberen Milan Stanisavic, født 17.04.1935 pågrepet. Han ble holdt i fangenskap blant annet i Dretelj leir, og løslatt omkring 30. oktober s.å. Under frihetsberøvelsen ble han av HOS-soldater gjentatte ganger slått, sparket, truet til å drikke urin og utsatt for fiktiv henrettelse med skytevåpen. Videre ble han nektet tilstrekkelig tilgang til mat, fikk ikke muligheter for ivaretakelse av personlig hygiene og måtte sove på betonggulv. Stanisavic fikk varige symptomer på posttraumatisk stress. 2) 6. august 1992 i Stolac kommune i Bosnia i Hercegovina, ble den sivile ikke- stridende etniske serberen Draginja Duka, født 22.12.1922 pågrepet. Hun ble holdt i fangenskap blant annet i Dretelj leir, og løslatt 31. oktober s.å. Under frihetsberøvelsen i Dretelj ble Duka nektet tilstrekkelig tilgang til mat, fikk ikke muligheter for ivaretakelse av personlig hygiene og måtte sove på betonggulv. 3) 6. august 1992 i Stolac kommune i Bosnia i Hercegovina, ble den sivile ikke- stridende etniske serberen Scepo Pjaca, født 02.08.1934 pågrepet. Han ble holdt i fangenskap i Dretelj leir i omkring 10 dager. Under frihetsberøvelsen ble Pjaca slått, nektet tilstrekkelig tilgang til mat, fikk ikke muligheter for ivaretakelse av personlig hygiene og måtte sove på betonggulv. - 9
Page 1 and 2: DOM Avsagt: 2. desember 2008 OSLO T
Page 3 and 4: 9) Derimot vil bruk av straffeloven
Page 5 and 6: 18) Når det gjelder tiltalte, legg
Page 7: 29) RETTENS UAVHENGIGHET 30) På gr
Page 11 and 12: 11) Omkring 12. juni 1992 i Capljin
Page 13 and 14: e) Pågrep eller beordret han pågr
Page 15 and 16: 47) HOVEDFORHANDLINGEN 48) Hovedfor
Page 17 and 18: Retten viser innledningsvis til at
Page 19 and 20: 60) Tiltalte erklærte seg ikke sky
Page 21 and 22: vedkommende kunne vite om straffutm
Page 23 and 24: grunnlovsstridig. At en straffebest
Page 25 and 26: 86) STEDLIG KOMPETANSE 87) Når det
Page 27 and 28: allerede en selvstendig posisjon. I
Page 29 and 30: 106) I de påfølgende årene var d
Page 31 and 32: observerte tortur ved én anledning
Page 33 and 34: 123) Den 6. august 1992 ble Stanisa
Page 35 and 36: fotokonfrontasjon. Det er etter det
Page 37 and 38: av to andre tilknyttet HOS-MP der h
Page 39 and 40: eventuelt var det overgrep mot krig
Page 41 and 42: 192) Retten finner det bevist at de
Page 43 and 44: 207) Vitnet er avhørt ved bevisopp
Page 45 and 46: 234) Vilkårene etter straffeloven
Page 47 and 48: 247) Vilkårene etter straffeloven
Page 49 and 50: 262) Selv om tiltalte ikke har et s
Page 51 and 52: 278) Når det gjelder erstatning fo
Page 53: 284) D o m s s l u t n i n g: 285)

fengsling bosnier - Domstol.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?