fengsling bosnier - Domstol.no

vedkommende kunne vite om straffutmålingen da handlingen ble begått. På Eidsvoll i 1814
ble det i et tidlig utkast til Grunnlov uttrykt på følgende enkle måte:
”at give en Lov tilbagevirkende Kraft er uretfærdigt”.
72) Grunnloven er hovedankeret i norsk rett. Det kreves en omfattende og grundig
saksbehandling for endringer av Grunnloven. Dette skal sikre at endringene er veloverveide
og ikke populistiske impulsvedtak basert på nasjonale eller internasjonale strømninger.
73) Ved krigsoppgjøret i Norge etter den annen verdenskrig gikk flertallet i Klinge-kjennelsen
(Rt. 1946 side 198) langt i å akseptere tilbakevirkning, og da med en anordning som
innførte dødsstraff. Flertallet var enig i at Grunnloven § 97 i utgangspunktet er absolutt på
strafferettens område. Flertallet kom likevel til at det foreliggende tilfellet ikke var i
konflikt med § 97, og at det for øvrig lå utenfor rammen av det området som denne
grunnlovsbestemmelsen har til hensikt å regulere. Det ble lagt avgjørende vekt på at det
karakteristiske ved handlingene var krigsforbrytelser i strid med folkerettens regler om
krigens lover og sedvaner. Utferdigelsen av anordningen av 1945 med dødsstraff for slike
handlinger var derved i realiteten å åpne adgang for norske domstoler til å gjøre allerede
ervervede straffekrav gjeldende. Straffskjerpelsen til dødsstraff som maksimalstraff ble
godkjent under henvisning til at ingen har tenkt på slike forhold som dannet bakgrunn for
krigsoppgjøret. Mindretallet utalte at det alltid har vært ansett som hevet over tvil at § 97
danner en absolutt hindring for at en straffebestemmelse til skade for tiltalte bringes til
anvendelse på handlinger som er foretatt før bestemmelsens ikrafttreden, og at det heller
ikke er adgang til ved ny lov å skjerpe straffen for eldre forbrytelser. Mindretallet fant ikke
å kunne legge avgjørende vekt på den omstendighet at det var en ekstraordinær situasjon –
også fordi dette var egnet til å vanskeliggjøre en rolig og rettferdig overveielse. Mindretallet
uttalte videre at den omstendighet at folkeretten tillot dødsstraff ikke kunne gjøre det
berettiget å bruke nye bestemmelser i strid med Grunnloven.
74) Klingekjennelsen er omdiskutert. Statsforfatningsprofessorene Frede Castberg og Johs.
Andenæs var sterkt kritiske til flertallsbegrunnelsen, og det er fra andre anført at kjennelsen
er uklar når det gjelder forholdet til folkeretten. Tingretten er av den oppfatning at
Klingekjennelsen i dag ikke har vesentlig vekt ved tolking av Grunnloven § 97. Kjennelsen
har sprikende begrunnelser og fremkom i en for landet ekstraordinær situasjon.
75) Tingretten legger til grunn at ingen kan straffedømmes i Norge utelukkende på grunnlag av
en folkerettsregel. En slik regel må først innarbeides i norsk lovgivning for at den skal
kunne brukes til å straffedømme noen. Dette er fastslått i Grunnloven § 96 om at ingen kan
dømmes uten etter ”Lov” og med dette er ment norsk lov eller forskrift gitt med hjemmel i
norsk lov. Videre er det ikke korrekt behandling av Grunnloven å basere en grunnlovsprøving
på aktuelle rimelighetsbetraktninger.
- 21